Åpnet dørene – opplevde ikke mer skader eller tvangsbruk


Publisert:



De fleste akuttavdelinger i psykisk helsevern har låste utgangsdører. I praksis vil det si at pasienter må ha tillatelse fra personal til å kunne gå ut. Noe som naturligvis innskrenker pasienters frihet og selvbestemmelse.

Portrett av Nikolaj Kunøe
Nikolaj Kunøe

Årsakene til bruk av låste dører kan ofte være knyttet til behovet for å sikre sikkerheten til både pasienter og ansatte, samt å forebygge risikable situasjoner som kan oppstå på grunn av pasientenes tilstand. Disse tiltakene er ment å bidra til en tryggere behandlingsmiljø og beskytte pasienter mot fare for skade på seg selv eller andre. Det er nå gjennomført ny og spennende studie ved Lovisenberg diakonale sykehus hvor en forskningsgruppe har latt seg inspirere av Tyskland. Prosjektet heter «Lovisenberg Open Acute Door Study’» (LOADS) og kalles på norsk Åpen dør policy (ÅDP). Forskningen innebærer at pasienter innlagt i psykisk helsevern ikke møter på låste utgangsdører. Målet med studien er å motivere pasienter til å ta imot behandling uten bruk av tvang.

Vi har tatt en prat med Nikolaj Kunøe, som er psykologspesialist og forsker, om Åpen dør policy-studien.

Hva handler forskningen om?

På Lovisenberg diakonale sykehus ønsket vi å teste om et rammeverk fra Tyskland, «Åpen dør policy», kunne gi mer frihet for pasientene uten økning i skader eller tvangsbruk. Åpen dør policy går ut på at pasienter som er innlagt i psykisk helsevern ikke møter låste dører når de er på avdelinger. De ansatte valgte at hoveddør til avdelingen skulle være åpen kl. 09-21 hver dag. Samtidig jobbet de ansatte i miljøet for å heller øke sikkerheten gjennom kontinuerlig risikovurdering og bedre samarbeid med den enkelte pasienten inne på avdelingen. I forbindelse med oppstart av åpen dør policy-prosjektet ble det ansatt to erfaringskonsulenter i 50 % stillinger på avdelingen. De ansatte i miljøet fikk delegert ansvar i kontinuerlig risikovurdering og fikk mulighet til å låse døra i nødsituasjoner.

Ansatte, brukerrepresentant, ledere og forskere bestemte sammen at forskningen skulle skje med tilfeldig fordeling til vanlig avdeling eller Åpen dør policy-avdeling. For å få best mulig kunnskap om Åpen dør policy påvirket vanlig praksis, fikk LOADS tillatelse til å tilfeldig fordele alle pasienter som trengte akutt døgnbehandling i 2021, til enten vanlige avdelinger eller Åpen dør policy-avdelinger. Fordi Åpen dør policy gir økt frihet og brukermedvirkning sammenlignet med vanlige avdelinger, tenkte vi at et bra resultat for prosjektet ville være om Åpen dør policy lot seg gjennomføre uten økninger i voldshendelser, tvangsbruk eller liggetid.

Hva viste forskningen?

I løpet av de 12 månedene med første utprøving, holdt avdelingene med Åpen dør policy hoveddørene sine åpne i 73 % av åpningstiden, og hadde ikke flere skader eller tvangsbruk enn på kontrollavdelingene (som hadde låst dør). Pasientene på åpen dør policy-avdeling hadde kortere liggetid for et typisk forløp. Omtrent 30 % av pasientene ga strukturert tilbakemelding på opplevelsen av tvang og av avdelingsmiljøet; på avdelingene med Åpen dør policy var opplevelsen mindre tvang, mer trygghet i avdelingsmiljøet og mer behandlingsstøtte. Analysene viste også at randomisering hadde lykkes å lage en lik fordeling av pasienter i de to gruppene Åpen dør policy og vanlig låst dør. I begge grupper var de fleste innlagt på tvang (ca. 75 %), og de fleste også på grunn av psykoselidelse (ca. 75 %).

Hvorfor er dette viktige funn?

En del fagpersoner og forskere i psykisk helsevern har vært skeptiske til Åpen dør policy, fordi den økte friheten antas å gi økt risiko for skade. LOADS tar denne skepsisen på alvor i hypotesen, og viser at den ikke var berettiget når Åpen dør policy gjennomføres på en god måte. LOADS er også viktig fordi det brukte randomisering til grupper til å undersøke hypotesen med høyere kvalitet på forskningen enn noe tidligere prosjekter.

På hvilken måte tror dere forskningen kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?

Brukerne i dette prosjektet rapporterte en lavere opplevd tvang, følte seg tryggere og mer støttet under døgnbehandling, enn ved behandling på vanlig avdeling. Mange helsepersonell synes det er mer faglig interessant å arbeide på døgnavdeling med Åpen dør policy, fordi det er et tydeligere mål enn før, nemlig at alle teammedlemmer skal fremme langsiktig tillit mellom pasient og behandlingssystem. Av samme grunn var mange pårørende positive til Åpen dør policy når de ble beroliget på at målet er tilrettelegging for økt frivillig benyttelse av behandlingssystemet, og at med åpen dør policy vurderes sikkerhet hyppigere enn før.

Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?

Åpen dør policy er et faglig rammeverk for å øke frivillig samarbeid og redusere tvang med hver enkelt bruker. Åpen dør policy utfordrer hele behandlingsteamet og ledelsen på hver klinikk til å fokusere på brukerens opplevelse og tilrettelegge for samarbeid, og til å tenke igjennom hvilke positive og negative virkninger hvert behandlings- og tvangstiltak kan ha for brukeren.

Resultatene fra LOADS er et argument for at sykehus i Norge bør ta skritt for å innføre Åpen dør policy. Dette fordi helsetjenesten er pålagt å arbeide kunnskapsbasert, og å redusere og forebygge tvangsbruk har vært en målsetting for psykisk helsevern i over ti år. Mange avdelinger i Norge har vist til bekymringer for sikkerheten og liggetid, eller mangel på kunnskap når de har valgt å ikke innføre mer frihet eller brukersamarbeid; resultatene fra LOADS viser at dette kan gjøres. Kunnskapsgrunnlaget er styrket av at prosjektet ble gjennomført i Norge med en vanlig gruppe pasienter, og av at det er ganske god overensstemmelse mellom LOADS’ resultater og de fleste register- og observasjonsstudier fra andre land.

Bilde av forskere Nikolaj Kunøe, Anne-Marthe Rustad Indregard og Hans Martin Nussle.
Forskerne bak studien Nikolaj Kunøe, Anne-Marthe Rustad Indregard og Hans Martin Nussle