Avskaffelse av tvang i psykiske helsetjenester?


Publisert:


I desemberutgaven av «Fagfolk forklarer» har vi snakket med Richard Whittington. Han er emeritusprofessor ved Institutt for psykisk helse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim, Norge, og gjesteprofessor ved School of Humanities and Social Sciences, University of Chester, Storbritannia. Hans forskning fokuserer på å forstå og håndtere tvang i psykiske helsetjenester. Han er medforfatter av artikkelen: «Abolition of coercion in mental health services – A European survey of feasibility», publisert i tidsskriftet International Journal of Law and Psychiatry.

Emeritusprofessor Richard Whittington

Hva handler forskningen om?

Det er en undersøkelse av holdningene til personer med relevant ekspertise om spørsmålet: Er det mulig å avskaffe tvang i europeiske psykiske helsetjenester? Det finnes ingen åpenbar enighet om riktig svar på dette spørsmålet. Noen globale beslutningstakere og erfaringskonsulenter mener sterkt at all tvang er et uberettiget brudd på menneskerettighetene, og at tjenester uten tvang kan gjennomføres dersom det er tilstrekkelig politisk vilje. Mange andre, særlig fagfolk innen psykisk helsevern, mener at tvang kan rettferdiggjøres i spesifikke situasjoner, og at reduksjon av tvang, snarere enn avskaffelse, er det eneste realistiske målet, selv på lang sikt.

Hva viste forskningen?

Den bekreftet mangelen på enighet. Omtrent en tredjedel av de 71 ekspertene som svarte, mente at avskaffelse er et realistisk mål, mens resten ikke trodde det noen gang ville være mulig. Det var imidlertid en viktig aldersrelatert forskjell: Yngre respondenter var mer tilbøyelige til å vurdere avskaffelse som gjennomførbart sammenlignet med eldre respondenter. En rekke begrunnelser for og imot avskaffelse ble gitt i tekstsvarene, i tillegg til de numeriske dataene.

Hvorfor er disse funnene viktige?

De viser fordelingen av meninger i denne ekspertgruppen og indikerer at flertallet for øyeblikket ikke anser avskaffelse som gjennomførbart. Samtidig antyder de at hvis den yngre aldersgruppen beholder sine synspunkter, kan det være sterkere støtte for avskaffelse blant viktige interessenter om 10-15 år.

Hvordan kan forskningen være nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?

Resultatene kan brukes som et utgangspunkt for diskusjon om avskaffelse av tvang, enten man allerede har sterke meninger om temaet eller ikke har tatt stilling til det ennå.

Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og redusert tvang?

Svarene som begrunner hvorfor tvang ikke bør avskaffes i studien, kan gi nyttige ideer til hvordan tjenestene kan utformes bedre. De kan også hjelpe fagfolk med å reflektere over sine egne holdninger og praksis.