Early Recognition Method

En nederlandsk kvalitativ studie fra 2009 (Fluttert. F., et.al) med 169 deltakere undersøkte effekten av ERM på pasienter under tvungen innleggelse på et høy-sikkerhet rettsmedisinsk sykehus i Nederland. De undersøkte om bruken av ERM reduserte antall situasjoner med bruk av tvang, og om det reduserte alvorlighetsgraden ved hendelser med aggresjon. Funnene i studien indikerer at ERM reduserte bruken av tvang, samt reduserte alvorlighetsgraden ved episoder med aggresjon. Effekten var størst hos de med en rusmiddelavhengighet og de med personlighetsforstyrrelse. Effekten var også signifikant hos de med schizofreni.

En dansk kvantitativ studie (Johansen. K. K., et al.) fra 2021 med 56 deltakere undersøkte om ERM reduserte antallet reinnleggelser blant pasienter innlagt på seks forskjellige community mental health care senters Sør-Danmark (Tilsvarer Distriktspsykiatriske senter i Norge). Inklusjonskriteriene var pasienter mellom 18 og 64 år, diagnostisert med schizofreni eller bipolar lidelse. Funnene i denne studien viste en marginal signifikant reduksjon i antallet reinnleggelser og en statistisk signifikant reduksjon i antallet dager deltakerne var innlagt ved reinnleggelse.

En dansk kvalitativ studie (Johansen. K. K., Marcussen. J., et al) fra 2021 undersøkte hvordan deltakelse i ERM påvirker sykdomsinnsikt og sykdomshåndtering hos pasienter med schizofreni eller bipolar lidelse innlagt på community mental health care centers (tilsvarer distrikt psykiatrisk senter, DPS, i Norge). I studien ble det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med 26 pasienter. Majoriteten av pasientene som deltok beskrev at ERM hadde gitt de en økt bevissthet om dere egne tidlige forvarsler på forverring. De uttrykte at de hadde fått et redskap som muliggjorde handling. Gjennom ERM-arbeidet hadde pasientene tilegnet seg sykdomsinnsikt og bevissthet rundt egen sykdom. Dette medførte at pasientene tok større eierskap til egen behandling, og har gitt de økt mestringstro (Self-efficacy). En pasient sa at hen tidligere la livet sitt i hendene til helsepersonellet med en oppfordring om at de måtte hjelpe og redde vedkommende, mens at hen nå kan stå på sine egne to bein.

I den første fasen introduseres pasienten for ERM gjennom en introduksjonssamtale. Samtalen har fokus på å informere pasienten om hva er ERM er. Den har og til formål å informere pasienten om hensikten – Hva kan pasienten selv, personalet og evt. sosialt nettverk gjøre for å hjelpe pasienten når han er i begynnende tilbakefall mot en krise?

Pasienten får spørsmål om dette er et arbeid hen ønsker å ta del i.

I fase 2 utarbeides ERM planen. Introduksjonssamtalen i fase 1 vil til nå ha avdekket om pasienten ønsker å samarbeide om ERM eller ikke. Dersom pasienten ønsker å samarbeide er det viktigste nå å innhente pasienten sine tanker som egne forvarsler. Spør pasienten om hva pasienten har kjent i tiden før en tidligere krise. Forslag til forvarsler innhentes fra pasienten, eventuelt sosialt nettverk og/eller pårørende og fra personalet. Sammen med pasienten blir man enige om hvilke forvarsler det er viktigst å jobbe videre med.

Dersom det er forvarsler som personalet mener burde være med i ERM-planen, men som pasienten er uenig i, kan disse plasseres under «Tilleggsforvarsler» som er en egen bolk i ERM-planen.

Etter at forvarslene er definert, snakker man med pasienten om pasienten sine «sårbarhetsområder» og sammen definerer disse. Påfølgende skrives de inn i planen.

Etter at sårbarhetsområdene er definert, nivå-formuleres hvert enkelt forvarsel. Dette vil si at man beskriver hvordan hvert forvarsel arter seg eller kommer til uttrykk i forskjellige deler av en forverring.

Den kliniske bruken av ERM som strukturert miljøbehandling kan vi dele inn i 3:

• ERM som planlagt del av miljøbehandlingen: Det settes opp en planlagt struktur hvor det jobbes med ERM, avhengig av pasientens tilstand. Det kan for eksempel være ukentlige møter. Det burde legges inn i pasientens ukeplan slik at pasienten vet når samtalen skal være og hvilket personal hen skal ha ERM-samtalen med.
• ERM basert på kriterieutløst intervensjon: Her iverksettes forhånds-avtale tiltak basert på en profesjonell vurdering av pasientens tilstand og at kriterier oppstår, basert på forvarslene i pasientens ERM-plan. Det er slik personalet jobber med ERM dersom pasienten ikke ønsker å samarbeide om ERM.
• ERM dynamisk basert på de to overnevnte punktene: Dette vil si at personalet som jobber rundt pasienten fortløpende veksler mellom den planlagte strukturen og det å kontinuerlig vurdere pasientens tilstand basert på de forvarslene som er listet i pasientens ERM-plan.

Både de systematiske ERM-samtalene og den kontinuerlige vurderingen dokumenteres i pasienten sin journal.

ERM – planen følger pasienten gjennom de forskjellige nivåene i helsetjenesten. Den bør være et sentralt tema på samarbeidsmøter, overføringsmøter, ansvarsgruppemøter og lignende. Det er viktig at ERM-planen gjennomgås med mottakende instans, for å sikre at man har en felles forståelse av innholdet.

Erfaringene knyttet til strukturen på ERM-arbeidet blir videreformidlet til mottakende instans, samtidig som eventuelle endringer kartlegges, for eksempel tilstedeværelse av sårbarhetssammenhenger.