I denne artikkelen vil vi gi dere en rask oppsummering på et utvalg forskningsartikler.
Artikkel 1: Hvordan påvirker lovendringer pasienters rettigheter og tvangsbruk i psykisk helsevern?
Ny forskning publisert i Cambridge University Press undersøker hvordan innføringen av beslutningskompetanse som kriterium for tvang i Norge har påvirket pasienter, pårørende og helsevesenet.
Hva fant forskerne?
Økt bevissthet rundt pasientautonomi, men også høyere terskler for innleggelse og utskrivning
Flere oppgaver og mer press på kommunehelsetjenesten
Økt ansvar for pårørende, men lite endring i deres formelle involvering
Etter en første nedgang i tvangsbruk har tallene igjen økt
Studien viser at effekten av lovendringen er kompleks og påvirkes av både juridiske, sosiale og helsefaglige faktorer. Hvordan kan vi sikre både pasientautonomi og forsvarlig helsehjelp?
Artikkel 2: Effekt av utbrenthet på helsepersonells holdninger til tvangsbruk
I en nylig gjennomført studie publisert i The European Journal of Psychiatry ble sammenhengen mellom utbrenthet blant helsepersonell innen psykisk helsevern og deres holdninger til personer med alvorlige psykiske lidelser undersøkt.
Studiedesign og deltakere
Studien inkluderte 1525 fagpersoner innen psykisk helse, som psykiatere, psykologer, sykepleiere og sosionomer fra Spania, Portugal og Italia (34.06 % responsrate). Deltakerne besvarte spørreskjemaer som målte nivåer av utbrenthet (Maslach Burnout Inventory), med søkelys på emosjonell utmattelse (Emotional Exhaustion), depersonalisering (Depersonalization) og personlig tilfredshet (Personal Achievement), samt deres holdninger til personer med alvorlige psykiske lidelser (Community Attitudes towards the Mentally Ill (CAMI) & Attribution Questionnaire (AQ-27)).
Hovedfunn
Utbrenthet med høyere nivåer av emosjonell utmattelse, depersonalisering og medfølelsesutmattelse var signifikant assosiert med mer negative holdninger til pasienter og større grad av villighet til å bruke tvang. Grad av utbrenthet synes å bety mer enn f.eks. profesjon og arbeidssted.
Konklusjon
Studien indikerer at utbrenthet blant helsepersonell innen psykisk helsevern kan påvirke personellets holdninger til pasienter negativt. Tiltak som forebygger utbrenthet og overbelastning blant helsepersonell kan derfor bidra til bedre behandling og lavere risiko for tvang.
Artikkel 3: Opplevd tvang, pasientfornøydhet og traumatisering
En nylig studie publisert i Psychiatric Quarterly undersøkte sammenhengen mellom ulike typer tvangstiltak under psykiatrisk innleggelse, pasientenes subjektive opplevelse av tvang, og både kortsiktige og langsiktige helseutfall.
Studiedesign og deltakere
Studien inkluderte 111 pasienter i alderen 18 til 65 som hadde blitt utsatt for tvangstiltak som mekanisk fastholdelse, tvangsmedisinering eller en kombinasjon av begge. Pasientenes subjektive opplevelse av tvang ble vurdert under innleggelsen (Short Version of the Coercion Experience Scale, CES-18). Kortsiktige utfall, som posttraumatisk stress (Davidson Trauma Scale) og tilfredshet med behandlingen (Client’s Assessment of Treatment), ble evaluert før utskrivelse, mens langsiktige utfall, inkludert funksjonsforbedring (Global Assessment of Functioning), risiko for reinnleggelse og selvmordsatferd, ble vurdert ved en oppfølging etter fem år.
Hovedfunn
Subjektiv opplevelse av tvang: Pasienter som opplevde høy grad av tvang rapporterte høyere nivåer av posttraumatisk stress og lavere tilfredshet med behandlingen på kort sikt.
Langsiktige utfall: Den subjektive opplevelsen av tvang var ikke signifikant assosiert med funksjonsforbedring, risiko for reinnleggelse eller selvmordsatferd på lang sikt. Imidlertid var kombinasjonen av flere tvangstiltak knyttet til lavere funksjonsforbedring og høyere risiko for reinnleggelsen sammenlignet med kun tvangsmedisinering. Dette kan kanskje forklares av pasientene som ble utsatt for flere tvangstiltak også hadde en mer alvorlig tilstand i utgangspunktet.
Oppsummert antyder resultatene at reduksjon av negative subjektive opplevelser knyttet til tvangstiltak kan forbedre pasienttilfredshet og redusere risikoen for psykologisk traumatisering under innleggelse. Studien indikerer også at bruk av kombinerte tvangstiltak vurderes nøye på grunn av deres potensielle negative langsiktige effekter.
Artikkel 4: Stor variasjon i bruk av tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold i Australia
Australia er blant landene som hyppigst benytter tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD), til tross for begrenset evidens for tiltakets effektivitet. Selv om lovverk og helsetjenester er relativt like på tvers av delstatene, viser nyere forskning betydelige forskjeller i TUD-bruken – både mellom og innen australske delstater.
Studiedesign og deltakere
Studien bygget på aggregerte administrative data fra 2018 fra Australian Institute of Health and Welfare, og undersøkte andelen personer underlagt tvangsbehandling uten døgnopphold blant dem som var i kontakt med psykisk helsevern i kommunen i ulike helsedistrikter.
Formål med studien
Formålet var å kartlegge variasjoner i bruk av TUD i delstatene Queensland, Sør-Australia, New South Wales og Victoria, samt å undersøke tilknyttede sosiodemografiske faktorer.
Resultater
Det forelå data på 402 060 personer som var i kontakt med spesialiserte psykiske helsetjenester. Av disse mottok 51 351 (12,8 %) tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD). Andelen varierte betydelig mellom delstatene – fra 8 % i New South Wales (NSW) til 17,6 % i South Australia.
Det ble også avdekket store variasjoner innad i hver delstat:
• I NSW varierte forekomsten fra 2 % til 13 %
• I Victoria fra 6 % til 24 %
• I Queensland fra 11 % til 25 %
• I South Australia fra 6 % til 36 %
Personer som var i kontakt med tjenestene og samtidig var menn, enslige og i alderen 25–44 år, hadde betydelig økt sannsynlighet for å bli underlagt TUD. Det samme gjaldt personer bosatt i storbyområder, samt de som var født utenfor Oseania.
Konklusjon
Det er store variasjoner i bruken av tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD), både mellom og innen australske delstater. Det er uklart i hvilken grad disse forskjellene gjenspeiler variasjoner i pasientenes symptombelastning, risiko eller behandlingsbehov. Funnene reiser spørsmål om konsekvent og rettferdig praksis, og kan være relevante for andre land med tilsvarende ordninger der behandlere beslutter tvangsbruk i samfunnet.
Dersom du ønsker en hyppigere oppdatering av stort og smått på fagfeltet kan du følge oss på Facebook og LinkedIn.