Innhold på denne siden:
1. Hovedregel: Fri kommunikasjon
Pasienters forbindelse med omverden er regulert i psykisk helsevernloven § 4-5. Hovedregelen er at pasienter har rett til fri kommunikasjon. Det vil si at pasienter som er innlagt i det psykiske helsevernet har rett til å motta besøk og benytte telefon, samt sende og motta brev og pakker. Dette er nedskrevet også i grunnloven (rett til respekt for privatliv og familieliv, § 102) og menneskerettighetene (rett til respekt for privatliv og familieliv, EMK art. 8).
2. Unntak fra hovedregelen
Det er mulig å innskrenke pasienters rett til fri kommunikasjon dersom sterke behandlingsmessige, sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person gjør det nødvendig.
I lovteksten står både ordene «sterke» og «nødvendig». Begge ordvalgene tilsier at det er høy terskel for å begrense en persons rett på fri kommunikasjon. Det stilles kvalifiserte krav til unntakssituasjonen og man må nærme seg området for nødretten. Kravene relaterer seg dels til pasientens egen situasjon, dels til familiens eller nærstående persons situasjon.
Det er faglig ansvarlig som fatter vedtak om innskrenkelse av kommunikasjon, og slike innskrenkelser gjelder i inntil 14 dager.
3. Innhold i bestemmelsen
Formålet bak bestemmelsen er knyttet til behandlingen og velferden til pasienten selv, eller hensynet til pasientens nærstående. Det er viktig å huske på at dersom en person får innskrenket sin rett til fri kommunikasjon, så har vedkommende fortsatt rett på nødvendig informasjon om sine pårørende og forhold utenfor institusjonen som er av betydning for pasienten. Det kan eksempelvis være informasjon som for eksempel alvorlig sykdom eller dødsfall.
Utover det som følger av rimelige begrensninger i husordensreglement, kan det ikke vedtas restriksjoner i retten til å kommunisere med kontrollkommisjonen, departementet, Statens helsetilsyn, statsforvalteren, Sivilombudet, pasient- og brukerombud, prest eller tilsvarende sjelesørger, juridisk rådgiver eller den som opptrer på pasientens vegne i en klagesak.
Når det gjelder åpning av pasienters post, så kan dette skje dersom det foreligger en «begrunnet mistanke» om at rusmidler, legemidler, skadelige stoffer, rømningshjelpemidler eller farlige gjenstander vil bli forsøkt innført. «Begrunnet mistanke» innebærer det at det må foreligge konkrete holdepunkter for mistanken. Det kan eksempelvis være at man har fått tips eller at det er har vært observert aktiviteter som tyder på at noen ønsker å få brakt for eksempel rusmidler til pasienten.
Under åpning av post skal pasienten være til stede dersom det er mulig. Det er først og fremst pasientens sinnstilstand som kan begrunne at pasienten ikke er til stede, og en kort utsettelse ikke er tilstrekkelig fordi det er usikkert når sinnstilstanden vil kunne bedre seg slik at han eller hun kan være til stede.
4. Et utvalg erfaringer fra Sivilombudet
Sivilombudet er et kontrollorgan for staten. Deres oppgave er å gøre kontroll med den offentlige myndighet, jf. Grunnloven § 75 bokstav L. Målet med kontrollen er å sikre at det ikke utøves urett mot den enkelte borger.
Nedenfor finner dere et utvalg erfaringer som Sivilombudet har gjort seg når de har besøkt ulike poster/avdelinger i det psykiske helsevernet. Disse funnene fremgår av besøksrapporter utgitt av Sivilombudet. Dere finner Sivilombudets rapporter her.