I det siste har det vært saker i media hvor flere partier, blant annet Høyre og FrP, mener at politiet bør bære skytevåpen i sin daglige tjeneste.
I en artikkel fra NRK uttaler Høyres nestleder, Henrik Asheim, at han har snudd i saken om generell bevæpning av politiet. Han bruker begrepet «tung psykiatri» som begrunnelse.
Før en vedtar å bevæpne politiet mener vi at det er viktig å se på hva man kan gjøre for å unngå eventuelle voldshendelser med bakgrunn i det Asheim kaller «tung psykiatri».
- Vi vet at på en periode på 18 år er sengeplassene i det psykiske helsevernet redusert med nesten 30 %. Dette til tross for at Norge har vokst med nesten én million innbyggere. Det vil si at antall sengeplasser ikke har holdt tritt med befolkningsutviklingen. Til tross for en systematisk nedbygging av psykisk helsevern har vi ingen tall som viser at befolkningen blir friskere av psykiske lidelser.
- Vi vet at kommunale lavterskeltilbud kan bidra til å forebygge ulike livsutfordringer, livskriser, milde og moderate plager og lidelser som kan utvikle seg til mer alvorlige tilstander. Dette kan være tilbud som støttesamtaler, kurs i stressmestring eller korttidsbehandling av lettere formerer for angst og depresjon. Likevel vet vi også at kommunale lavterskeltilbud blir nedlagt.
- Vi vet at vurdering av voldsrisiko er en kompleks oppgave. Vurderingen skal blant annet omfatte pasientens psykiske tilstand, tidligere voldshistorikk, personlighetsstrekk og miljømessige faktorer. Det er viktig med standardiserte verktøy. Likevel vet vi at fagpersoner synes voldsrisikovurderinger er vanskelige, opplæringen er mangelfull, og vi vet at det har skjedd alvorlige hendelser på bakgrunn av manglende voldsrisikovurderinger.
- Vi vet at det er store utfordringer knyttet til forståelsen og vurdering av samtykkekompetanse. Manglende samtykkekompetanse er et krav som må være oppfylt for å kunne tvangsinnlegge pasienter – med mindre farekriteriet er oppfylt. At det er problemer med samtykkekompetansekravet medfører at mennesker som bør bli tvangsinnlagt ikke blir det, og mennesker som ikke bør tvangsinnlagt kan bli det. Å bli innlagt på tvang er et stort inngrep i menneskerettigheter og bør derfor skjer i tråd med de krav loven oppstiller.
- Vi vet at helsepersonell er den viktigste ressursen for å gi god helsehjelp, samtidig vet vi at det er store rekrutteringsutfordringer – både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Frafall av ansatte fører til mangel på personell med relevant utdanning innenfor helse. Dette fører til at flere ansatte i psykisk helsevern ikke har nødvendig kompetanse innen fagfeltet psykiatri. Mangelen på kvalifisert personell i psykisk helsevern kan føre til at pasientene ikke får tilstrekkelig spesialiserte behandling. Dette kan videre blant annet øke risikoen for feilbehandling, mangelfulle vurderinger, og kan gjøre det vanskeligere å håndtere komplekse psykiske helseutfordringer.
- Vi vet at taushetsplikt er viktig, samtidig vet vi at det er utfordringer knyttet til reglene om når helsepersonell kan fravike taushetsplikten. Dette kan medføre at personer med alvorlig psykisk sykdom med forhøyet voldsrisiko og som ikke ønsker helsehjelp, går under radaren.
- Vi vet også at det er en feiloppfatning om at de mennesker med alvorlige psykiske lidelser er farlige. Ser vi på statistikk over hvem som begår eksempelvis drap eller drapsforsøk i Norge, er det oftest mennesker uten alvorlige psykiske lidelser.
Risikoen for at personer med alvorlig psykisk lidelse begår voldshandlinger mot andre er lav. Ved å øke ressursene, bedre kvaliteten på behandlingen, samt styrke opplæring og implementering i psykisk helsevern, kan risikoen reduseres ytterligere. Vi mener at dette må iverksettes før man beslutter fast bevæpning av politiet.
