Tella Lantta er sykepleier med doktorgrad og er adjunkt professor ved Universitetet i Turku, Finland og ved Swinburne University of technology i Australia. Hun fokuserer på forskning innen implementeringsvitenskap, reduksjon av tvang innen helse og vurdering av voldsrisiko.
Hun er med i ett tverrfaglig forskningsnettverk kalt COST Action, som samler forskere og innovatører for å undersøke et selvvalgt tema i fire år. FOSTREN er en såkalt COST- finansiert aksjon etablert for å skape et bærekraftig, tverrfaglig nettverk som skal se på hvordan man kan forbedre forståelsen av hvordan man kan redusere tvang i psykiske helsetjenester.

Tella Lantta og kollegaer fra COST Action FOSTREN gjennomførte en systematisk gjennomgang av modeller, rammeverk og teorier brukt i implementeringen av programmer for å redusere formell tvang i psykiske helsetjenester. Tidligere forskning viser at implementeringen av slike programmer møter utfordringer, og det er uklart om implementeringsvitenskapen er utnyttet godt nok. Denne gjennomgangen undersøker hvilke verktøy som er brukt og hvilke resultater som er rapportert i studier av tvangsreduserende programmer. Du kan lese hele studien her!
Hva handler forskningen om?
Implementeringsvitenskap og relaterte verktøy har som mål å forbedre vår forståelse av hvordan vi kan omsette forskningsbevis i praksis. Vi i COST Action FOSTREN ønsket å vite om implementeringsvitenskap har blitt brukt når reduksjonsprogrammer for tvang har blitt utforsket. Dette er viktig, da vi ønsker å redusere tvang i det virkelige liv, ikke bare for forskningens skyld.
Hva viste forskningen?
Vår gjennomgang viste at implementeringsvitenskap er et relativt nytt forskningsområde når det gjelder reduksjon av tvang. Vi fant åtte forskjellige verktøy innen implementeringsvitenskap som har blitt brukt for å veilede eller evaluere implementering. Safewards var den mest studerte intervensjonen. Aksept og adopsjon av et nytt reduksjonsprogram for tvang var de mest utforskede resultatene knyttet til implementering. Studier rapporterte sjelden hvor bærekraftig implementeringen var. Ingen av studiene rapporterte implementeringskostnader.
Hvorfor er disse funnene viktige?
Disse funnene viser at vi trenger mer forskning på dette området.
Vi identifiserte at pasienter sjelden har blitt involvert i disse implementeringsstudiene, og pårørende sine synspunkter manglet helt. Denne gjennomgangen gir oss foreløpig informasjon om hvilke implementeringsverktøy som kan brukes når vi ønsker å omsette forskningsevidens i praksis, eller når vi vil evaluere resultatene av implementeringen.
Hvordan tror du forskningen kan være nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Denne forskningen gir kunnskap om implementeringsverktøy, både modeller, teorier og rammeverk, og hvordan disse verktøyene kan brukes til å implementere nye intervensjoner med fokus på å redusere tvang.
Ansatte i helsetjenestene kan gjennom denne forskningen få ideer om hvordan de kan måle om implementeringen har vært vellykket. Pasienter og pårørende bør informeres om at deres involvering vil være avgjørende i fremtiden når vi ønsker å implementere og evaluere nye tiltak.
Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og redusert tvang?
Å skape en bærekraftig endring med nye tilnærminger for å øke frivillighet og redusere tvang er en kompleks prosess som krever nøye planlegging. Implementeringsvitenskap kan bidra til vår forståelse av denne kompleksiteten og veilede oss om hvilke faktorer vi bør fokusere på for å lykkes med våre nye tiltak og endringer med hensikt å redusere tvang i psykisk helsevern.
Gjennom denne forskningen har vi identifiserte et kunnskapsgap som kan reflektere den kliniske virkeligheten: viktigheten med å sikre at pasienter og pårørende er involvert når man implementerer og evaluerer programmer for å redusere tvang!
