Frivillighet og tvang på nasjonal konferanse om menneskerettigheter, tvang og etikk


Publisert:


Frivillighet og tvang (FoT) deltok 27.–28. august på den 13. nasjonale konferansen om menneskerettigheter, tvang og etikk på Hamar.

Konferansen samlet bruker- og pårørenderepresentanter, fagfolk, forskere og myndighetene til diskusjoner om sentrale utfordringer og mulige løsninger i psykisk helsevern.

Seniorrådgiver Julie Granlund Hansen fra FoT satt i programkomiteen og har vært med på å planlegge årets faglige program. Programmet favnet bredt, med blant annet lovendringene i psykisk helsevernloven, beslutningskompetanse, menneskerettigheter, etikk, bruk av tvang og organisering av tjenestene.

FoT var representert av Erlend Bugge, Julie Granlund Hanssen og Ingvild Schwenke Jensen

Utvikling, men fortsatt en vei å gå

Ole-Marius Minde Johnsen, landsleder i Mental Helse, åpnet det faglige programmet med utviklingen av psykisk helsevern sett fra et brukerperspektiv.

Han pekte på at mye har blitt bedre over tid. Tjenestene preges av større åpenhet og mer kunnskap, pasientrettighetene er styrket og bruker- og pårørendemedvirkning har fått en tydeligere plass.

Samtidig understreket han at utviklingen ikke betyr at tjenestene kan slå seg til ro. Det er fortsatt behov for tilstrekkelig kapasitet og reelle behandlingsalternativer, mer tid til å bygge relasjon og tillit og bedre verktøy for beslutningsstøtte. Skal medvirkning være reell, må pasienter også få støtte til å forstå behandlingen og mulighetene de står overfor.

Dette er problemstillinger som står sentralt i FoTs arbeid med å styrke frivillighet og medvirkning og forebygge og redusere unødvendig bruk av tvang.

«Tvang er ikke én ting»

Vi vil også særlig trekke fram innlegget til Pia Løvgren, spesialist i psykiatri, PhD, spesialrådgiver i Vestre Viken og medlem av FoTs fagråd.

Under tittelen «Tvang er ikke én ting» løftet Løvgren fram behovet for å forstå og differensiere psykisk helsetjenestens mange former for tvang. Hvordan vi forstår og beskriver tvang har betydning både for hvordan vi undersøker den og for hvordan tjenestene kan arbeide målrettet med å forebygge og redusere den.

Konferansen viste samtidig hvor sammensatt arbeidet med menneskerettigheter og tvang er. Juss, etikk, klinisk praksis, organisering av tjenester og erfaringene til pasienter og pårørende må ses i sammenheng dersom tjenestene skal utvikles videre.

Takk til Sykehuset Innlandet og Norsk psykiatrisk forening for en godt gjennomført konferanse, et aktuelt og bredt faglig program og en viktig møteplass for diskusjon og erfaringsutveksling på tvers av fagmiljøer og perspektiver.