Tore Hofstad er statsviter og har skrevet en doktorgrad om geografiske variasjoner i tvangsinnleggelser i psykisk helsevern. Avhandlingen inneholder viktig og ny kunnskap som kan bidra til å redusere uønsket geografisk variasjon ved tvangsinnleggelser.
I avhandlingen utforskes det hvordan kommunale tjenester for psykisk helse og avhengighet kan bidra til å forklare variasjonen. Blant annet viste forskningen at færre tvangsinnleggelser var forbundet med økt bemanning innen psykisk helse og avhengighet, samt flere fastleger og psykiatriske sykepleiere sammenlignet med gjennomsnittsverdien i kommunene.
Hva handler forskningen om?
Avhandlingen min var del av forskningsprosjektet ReCoN (Reducing Coercion in Norway) som hadde som formål å bidra til å redusere bruk av tvangsinnleggelser. Ved hjelp av registerdata over alle som ble tvangsinnlagt i Norge mellom 2014 og 2018 undersøkte vi hvordan tvangsinnleggelser varierte mellom ulike DPS-områder, og om dette hadde sammenheng med organiseringen av kommunale tjenester for psykisk helse.
Hva viste forskningen?
Vi sammenlignet tvangsbruken mellom områder ved å telle antall tvangsinnlagte pasienter, antall tvangsinnleggelser, samt døgn med tvangsinnleggelse, og delte tallene på områdets innbyggere. Det var betydelig variasjon i bruk av tvangsinnleggelser i Norge i perioden, og det var store variasjoner også innenfor regionale helseforetak. Noen områder skilte seg ut over tid med henholdsvis mye og lite bruk av tvangsinnleggelse. Økninger i antall fastleger i en kommune var forbundet med noe færre tvangsinnleggelser.
Hvorfor er dette viktige funn?
Tvangsinnleggelse er et svært inngripende tiltak som bryter med pasientens selvbestemmelse og integritet, og innebærer fare for skade på pasienten. Tvangsinnleggelse skal av etiske og juridiske årsaker være siste utvei. Innbyggerne har rett på lik tilgang til helsetjenester, uavhengig av bosted. Store geografiske variasjoner kan bety at tvangsinnleggelser brukes oftere enn nødvendig i noen områder. Men det kan også bety at noen områder bruker for lite tvang.
På hvilken måte tror dere forskningen kan blir nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Vi håper at en bevisstgjøring rundt praksisvariasjon kan bidra til at helsetjenestene evaluerer seg selv og gir bedre pasientbehandling. Er det noe å lære fra områder som over tid klarer seg med lite tvangsbruk? Samtidig er det uavklart hvorvidt tvangsinnleggelser faktisk virker som forventet i henhold til psykisk helsevernloven; går det bedre med pasientene og samfunnet for øvrig som følge av en tvangsinnleggelse, enn hvis tvangsinnleggelsen ikke hadde skjedd?
Hva sier din avhandling om frivillighet, brukermedvirkning og/eller reduksjon av tvang?
Den siste artikkelen i avhandlingen handler om etiske utfordringer ved geografisk variasjon i tvangsinnleggelser. Der hevder vi at tvangsinnleggelser som følger av mangel på mindre inngripende alternativer ikke kan forstås som nødvendige, og følgelig ikke lar seg rettferdiggjøre etisk.
Les mer her:
- Avhandlingen: Hofstad, T. (2022). Geographical Variation In Compulsory Hospitalisation In Norway 2014-2018.
- Hofstad, T., Rugkåsa, J., Ose, S. O., Nyttingnes, O., & Husum, T. L. (2021). Measuring the level of compulsory hospitalisation in mental health care: the performance of different measures across areas and over time. International Journal of Methods in Psychiatric Research, 30(3), e1881.
- Hofstad, T., Rugkåsa, J., Ose, S. O., Nyttingnes, O., Kjus, S. H. H., & Husum, T. L. (2021). Service characteristics and geographical variation in compulsory hospitalisation: An exploratory random effects within–between analysis of Norwegian municipalities, 2015–2018. Frontiers in Psychiatry, 12, 2099.
- Hofstad, T., Husum, T. L., Rugkåsa, J., & Hofmann, B. M. (2022). Geographical variation in compulsory hospitalisation–ethical challenges. BMC Health Services Research, 22(1), 1-12.