Nødrett og nødverge

1. Nødrett og nødverge for helsepersonell

For helsepersonell er det viktig å kjenne til nødrett og nødverge. Dette gjør at de kan handle raskt for å beskytte seg selv, kollegaer og pasienter i nødsituasjoner. Kunnskap gir også økt forståelse for deres rettigheter og plikter, noe som reduserer risikoen for juridiske problemer og øker tryggheten på jobb.

Nødrett og nødverge gir enkeltpersoner tillatelse til å bryte loven, det vil si å begå handlinger som normalt sett ville vært straffbare, for å beskytte seg selv, andre eller eiendom.

Detaljene om hva som utgjør nødrett og nødverge er nedfelt i straffeloven. Disse bestemmelsene gjelder for alle, til enhver tid, også helsepersonell på jobb.

2. Nødrett

Regelen om nødrett står i straffeloven § 17.

Nødrett er handlinger som foretas for å redde liv, helse, eiendom eller andre interesser fra en fare for skade, som det ikke er mulig å unngå på noen annen rimelig måte.  

Risikoen for skade ved utgangshandlingen (nødsituasjonen som oppstår) må være betydelig større enn risikoen for skade ved nødrettshandlingen (handlingen som blir utført for å avverge). Denne vurderingene kalles for en interesseavveining.

  • – Bryte fartsgrensen for å redde et liv.
  • – Fysisk holde igjen en person som er på vei ut i trafikken for å skade seg selv.

Når loven snakker om å “redde”, refererer den til en handling med sikte på å avverge fare. Nødrett gjelder ikke når handlingen utføres for å oppnå en fordel.

Det må også være en “fare for skade” til stede. Dette betyr at noe av verdi kan bli helt eller delvis ødelagt, eller at risikoen for skade kan reduseres. Det stilles ingen krav til hvordan faren har oppstått. Det kan stamme fra naturkatastrofer eller andre tilfeldige grunner, eller det kan stamme fra personer som opptrer voldelig.

Faren for skade må være aktuell. Det er altså ikke nok at en situasjon potensielt kan utgjøre en fare i fremtiden.

Kravet om at faren ikke kan unngås på annen rimelig måte betyr at det må være umulig å avverge faren uten å måtte ty til nødrettshandlinger. Situasjonen må være preget av en nødsituasjon hvor handling er nødvendig.

Når det gjelder interesseavveiingen mellom skaderisiko i nødrett, refererer dette til den nødvendige vurderingen som må gjøres av enkeltpersonen som handler i nødrettssituasjonen. Denne avveiingen innebærer å sammenligne risikoen for skade eller tap som følge av den opprinnelige faren eller trusselen, med risikoen for skade som kan oppstå som følge av nødrettshandlingen.

Dersom nødrettshandlingen medfører betydelig større skaderisiko enn den opprinnelige faren, kan den anses som uforholdsmessig og derfor ikke lovlig nødrett.

Interesseavveiingen innebærer derfor en balanse mellom å redde liv eller forhindre skade på den ene siden, og å begrense eller minimere potensielle skader eller tap som følge av handlingene på den andre siden. Det er viktig å merke seg at denne avveiingen må foretas i løpet av den korte tidsrammen som er tilgjengelig i en nødsituasjon, og at den kan være svært subjektiv avhengig av individuelle vurderinger og omstendighetene rundt situasjonen.

2. Nødverge

Regelen om nødverge står i Straffeloven § 18.

Nødverge er når man utfører en handling som normalt ville være straffbar, men som er lovlig i situasjoner der du står overfor et ulovlig angrep.

I tilfeller av nødverge må det være et klart og pågående angrep rettet mot en person eller deres eiendom. Dette angrepet kan omfatte fysiske handlinger som slag eller spark, rettet mot å skade eller true.

  • – Du blir angrepet med kniv og må dytte personen for å klare å komme deg unna.
  • – Du må holde fast en person som er på vei til å angripe en gruppe mennesker.

Det er ikke nødvendig at angrepet er rettet mot en selv eller ens egne eiendeler; handlinger for å forsvare andre i fare er også tillatt under nødvergeprinsippet. For eksempel, hvis noen angriper en annen person og truer deres liv eller helse, har en person rett til å gripe inn for å avverge angrepet, selv om de ikke selv er direkte mål for angrepet. Dette gjelder også i tilfeller der helsepersonell, står overfor en farlig situasjon mens de utfører sitt arbeid.

Når man handler i nødverge, må man alltid velge den handlingen som gir minst mulig skade. Dette innebærer å bruke passende makt til å avverge angrepet, uten å overreagere eller forårsake unødig skade. Når det gjelder hva som er passende makt i en situasjon vil det variere, men det vurderes som utgangspunkt etter en slags “objektiv standard” – altså hva allmennheten vil mene er riktig eller hvordan “mannen i gata” ville handlet i en slik situasjon.

Forsvarshandlingen må foretas for å «avverge» et ulovlig angrep. Dette innebærer at handlingen både kan gå ut på å hindre et angrep i å skje og å stoppe et angrep som er i gang. Med en gang situasjonen er avverget må også nødvergehandlingen opphøre. Det vil si at man må stoppe så fort man har mulighet til det.

3. Forholdet til helsepersonells hjelpeplikt

Helsepersonell plikter å gi øyeblikkelig hjelp når den hjelpen er påtrengende nødvendig, selv om personen motsetter seg hjelpen. Denne plikten er hjemlet i Helsepersonelloven § 7.

For helsepersonell må handling i nødrett og nødverge ses i sammenheng med deres hjelpeplikt, både når de er på jobb og utenfor arbeidstiden. Denne plikten gjelder også i nødsituasjoner som kan kreve bruk av nødrett eller nødverge.

Det er en høy terskel for når handling er helt nødvendig, for eksempel når helsehjelp gis for å opprettholde vitale funksjoner, hindre alvorlig funksjonssvikt eller gi adekvat smertelindring ved smerter av kortvarig art.

I vurderingen av om hjelpen er påtrengende nødvendig, må helsepersonell ta hensyn til både pasientens interesser og potensielle farer for andre. Dette inkluderer for eksempel situasjoner der pasienter med psykoselidelser utgjør en risiko for andres liv eller helse, eller når noen forsøker å påføre seg selv skade.

Dette betyr ikke at man skal gå inn i en situasjon på bekostning av eget liv og egen helse, men det kan begrense mulighetene man har til å flykte fra en situasjon.

Selv om en nødsituasjon kan rettferdiggjøre nødrett eller nødverge, må helsepersonell likevel huske på sin plikt til å hjelpe.

4. Dokumentasjon

Når det oppstår en nødsituasjon som gjør at man må handle i nødrett eller nødverge mens man er på jobb er det krav til at det dokumenteres i journalen til pasienten.

Pasientjournalforskriften §§ 4-8 lister opp eksempler på opplysninger som skal skrives i journalen. Overordnet er det slik at alle relevante og nødvendige opplysninger alltid skal skrives ned.

Helsepersonellnemnda har uttalt om nødrett: «Dersom klageren [sykepleier] mente det var grunnlag for tvangsbruk basert på et behov for øyeblikkelig hjelp eller annen nødrettstilnærming, skulle dette vært dokumentert i pasientens journal.»   

HPN-2022-2328

Straffeloven med kommentarer

Helsepersonelloven med kommentarer

Pasientjournalforskriften

Ot.prp. nr. 13 (1998–1999)