I sommer sendte Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet på høring forslag til endringer i psykisk helsevernloven og politiloven m.m. om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko.
Departementet foreslår:
- en plikt for faglig ansvarlig i psykisk helsevern til å varsle politiet ved permisjoner og overføring til tvungent vern uten døgnopphold av pasienter som er under tvungent psykisk helsevern fordi de utgjør en fare for andres liv eller helse,
- en tilsvarende plikt til å varsle politiet ved permisjoner, overføringer mellom døgninstitusjoner og overføring til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold av domfelte som gjennomfører dom på tvungent psykisk helsevern,
- en hjemmel for faglig ansvarlig, kommunelege og innleggende lege til å kontakte politiet og be om relevante og nødvendige opplysninger til bruk i voldsrisikoutredninger,
- en hjemmel for helsepersonell til å dele relevante og nødvendige helseopplysninger om pasienten under domstolsprøving av vedtak om tvungent psykisk helsevern,
- en hjemmel for PST til å pålegge helsepersonell å utlevere nærmere bestemte opplysninger til PST når det er grunn til å undersøke om en person forbereder nærmere bestemte straffbare handlinger. Departementene har ikke konkludert i spørsmålet om det bør innføres uavhengig forhåndskontroll av PSTs pålegg om utlevering av informasjon, og ber særlig om høringsinstansenes syn på dette.
Videre foreslås det hjemmel for at PST kan gi pålegg om taushetsplikt om at det er gitt pålegg om utlevering av opplysninger, at opplysninger er utlevert til PST og om hvilke opplysninger som er utlevert.
Juristene i Frivillighet og tvang, Marianne Silsand og Ingvild Schwenke Jensen, har sammen med flere kollegaer på Universitetssykehuset i Nord-Norge, utarbeidet et høringssvar hvor vi stiller oss kritiske til foreslåtte lovendringer. I høringssvaret trekker vi frem følgende momenter:
- Høringsnotatet er tuftet på et kunnskapsgrunnlag som ensidig er rettet mot psykiske lidelser som voldsrisikofaktor. Etter vår oppfatning innebærer dette en problematisk avgrensning. Psykiske lidelser er kun én av mange risikofaktorer for vold.
- Kunnskapsgrunnlag er gjennomgående hentet fra justissektoren, og i stor grad basert på evaluering av enkelthendelser. Som kunnskapsgrunnlag for en lovendring fremstår det som tynt og ensidig.
- En sentral, negativ virkning av dette lovforslaget, er at pasienter vil kunne unnlate å oppsøke helsehjelp fordi person- og helseopplysninger kan komme til å bli delt med politi og PST, dels uten at den det gjelder er kjent med dette. En slik virkning vil kunne true tilliten mellom pasient og helsevesen.
Vi mener at lovendringsforslaget fremstår som lite gjennomtenkt. Vår primære tilbakemelding til departementene er at lovendringsforslaget bør stilles i bero, slik at informasjonsutveksling mellom psykisk helsevern og politiet kan utredes mer grundig.