Seniorrådgiver og spesialsykepleier Bjørn Svenning, sammen med Erlend Bugge, overlege og leder i Frivillighet og tvang, begge ansatt i SIFER Nord, leder et prosjekt med fokus på opplæring i vurdering av voldsrisiko i psykisk helsevern. Prosjektet tilbyr et 2-dagers innføringskurs i bruk av HCR-20v3, et verktøy for å kartlegge og håndtere voldsrisiko. Kurset kombinerer teoretisk kunnskap med praktiske øvelser, og retter seg mot helsepersonell som ønsker å forstå og forebygge voldshandlinger gjennom effektive risikovurderinger. Deltakerne får også tilgang til rådgivning etter kursets slutt, for støtte i deres kliniske hverdag.
Hva handler prosjektet om?
Vi holder et 2-dagers kurs i bruk av HCR-20. Kurset gjennomgår noe av kunnskapen bak risikovurderinger generelt, og HCR-20 spesielt, men legger stor vekt på praktisk gjennomføring av HCR-20. Utover det er kurset velegnet for helsepersonell som kanskje ikke nødvendigvis kommer til å bruke HCR-20 så ofte, men som ønsker å lære mer om voldsrisiko, risikovurdering og risikohåndtering generelt. Alle deltagere har også et stående tilbud om kontakt etter kursets slutt, dersom de ønsker å drøfte problemstillinger fra egen klinisk hverdag.
Hva er HCR-20?
HCR-20 er et hjelpemiddel til å kartlegge voldsrisiko hos personer hvor man har grunn til å tro at det er risiko for voldshandlinger. HCR-20 består av 20 problemstillinger som skal vurderes. 10 av punktene knytter seg til personens historikk, for eksempel om vedkommende tidligere har utøvd vold. Så er det 5 problemstillinger som handler om personens kliniske status, eksempelvis om vedkommende har symptomer på en alvorlig psykisk lidelse, mens de siste 5 punktene retter seg mot hvordan man tror vedkommende vil forholde seg til behandling og oppfølgning i fremtiden.
Sett under ett kan de 20 leddene i HCR-20 gi en pekepinn på om risikoen for fremtidige voldshandlinger er lav, middels eller høy.
Hvorfor er vurdering av voldsrisiko viktig?
Det viktigste med bruk av HCR-20 og tilsvarende vurderingsverktøy er at de kan hjelpe pasienten og helsepersonell til å forebygge vold og trusler. I dette ligger at vurdering av voldsrisiko alltid skal ledsages av en plan for hvordan man best mulig kan håndtere risikosituasjoner.
Fra pasientens perspektiv kan man godt si at det å få hjelp til å identifisere utfordrende situasjoner, som kan utløse tanker og følelser som leder til trusler eller voldshandlinger, er en pasientrettighet på lik linje med annen helsehjelp.
På hvilken måte tror du prosjektet kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Kurset kan øke helsepersonells kompetanse i risikovurdering og håndtering av voldsrisiko, og gir et verktøy for effektiv håndtering av kritiske situasjoner. Dette kan forhindre voldshandlinger og skape et tryggere arbeidsmiljø. Pasientene får bedre behandling, redusert risiko for tvangstiltak, og hjelp til å håndtere utfordrende situasjoner, som fremmer trygghet og livskvalitet. Pårørende kan få økt trygghet gjennom å vite at helsepersonell er rustet til å håndtere voldsrisiko.
Hvordan kan dette prosjektet bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
I tillegg til å si noe om risikoen for fremtidig vold og hvordan dette best kan håndteres, vil HCR-20 også kunne bidra til å forebygge tvang i psykisk helsevern. HCR-20 vil kunne være en inngangsport for pasienten til å finne alternativer til aggresjon og vold som problemløsning. Dermed kan pasienten få hjelp til å unngå eller mestre det som før skapte konflikter og uro i dagliglivet. I sin tur vil dette kunne føre til redusert tvang fordi behovet for ytre styring og kontroll reduseres.