Tore Willy Lie har deltatt i oversettelse og tilpasning av IDDT-manualen, som ble ledet av NKROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) kollega Hanne Clausen. IDDT er den engelske forkortelsen for Integrated Dual Disorders Treatment. På norsk kaller vi det integrert behandling av ROP-lidelser.
Foto: Frøy Lode Wiig/rop.no
Med ROP-lidelser menes samtidig forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser. Integrert behandling betyr at de ulike tjenestene samordner og tar hensyn til at pasienten har samtidige lidelser.
«Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn fragmenterte tjenester eller behandling som kun retter seg mot enten den psykiske lidelsen eller ruslidelsen» forteller Tore Willy.
Hvorfor er integrert behandling av rus og psykisk lidelse viktig?
Det er fortsatt for mange tjenester som blant annet legger opp til at rusmiddelproblemet alltid må behandles før noe annet kan utredes eller følges opp. Det kan i praksis innebære konsekvenser som for eksempel feilaktig avviste henvisninger, at noen dropper ut av oppfølgingen, at man får feil eller manglende oppfølging, eller at pasientene blir kasteballer i hjelpeapparatet.
Dynamikken og sammensattheten i hele utfordringsbilde og livssituasjonen må ivaretas. Ruslidelse og psykisk lidelse (og medisinske tilstander) skal som hovedregel behandles samtidig, av samme team eller gruppe. Det er i praksis et påbud i ROP-retningslinjen fra Helsedirektoratet. I den sammenheng er en integrert behandlingsmodell (forkortet IDDT) et veldig godt utgangspunkt, som blant annet er anbefalt i opptrappingsplanen 2023-2033.
Hva viser forskningen?
Forskning har vist at integrert behandling fører til større bedring blant pasienter som har ROP-lidelser enn fragmenterte tjenester eller behandling som kun retter seg mot enten den psykiske lidelsen eller ruslidelsen. Dette finner du mer informasjon om på nettsiden til IDDT, blant annet en egen side om forskning på modellen og flere ulike spesifikke metoder.
På hvilken måte er integrert behandling (IDDT) nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
IDDT er en konkret, praktisk, veiledende beskrivelse av hva integrert behandling bør inneholde, både overordnet og konkrete metoder. Kjernen i dette handler om å stå sammen over tid, gitt de vilkårene du jobber under. Blant annet er samspillet og samordningen mellom tjenester (inkludert eksempelvis kriminalomsorgen og fastleger) knyttet til stadiebaserte intervensjoner veldig sentralt. Bolig, familie og sosialt nettverk er noen av områdene det er hovedfokus på. Modellen beveger seg dermed også inn på politiske prioriteringer, og utfordrer på noen områder velferdsetatens organisering og aktuelt lovverk.
Kan integrert behandling fremme brukermedvirkning, frivillighet eller reduksjon av tvang?
Det å jobbe etter de grunnleggende prinsippene i integrert behandling betyr i praksis at behandling skjer gjennom samarbeid mellom pasient og behandler.
Det er veldig viktig å ha en felles agenda, ellers risikerer du ulike mål, og dermed mangel på brukermedvirkning og gode resultater.
Man bør etterstrebe samvalg i beslutninger som har med behandlingen å gjøre.
Da unngår du i stor grad bruk av tvang og kan i stedet fokusere på å styrke pasientens evne til å ta informerte avgjørelser om egen behandling.
Den terapeutiske alliansen styrkes blant annet av at du kartlegger hvilke mål pasienten ønsker å nå, og dere kan bli enige om et tilleggsmål der man skal jobbe for å unngå bruk av tvangsmidler i fremtiden. Du jobber altså med å «tune deg inn» på pasienten i et felles ønske om å fjerne eller unngå enhver form for tvangsbehandling.
Finnes det noen studier på dette?
Studier på om en modell i sin helhet, her integrert behandling, eksempelvis begrenser eller unngår bruk av tvang, er utfordrende å gjøre.
Sagt på en forenklet måte: Konseptet inneholder totalt sett så mange relevante deler i denne sammenheng at det vil være utfordrende å si hva det er i IDDT-modellen som har hatt effekt og i hvilken grad. På en annen side, så vil man finne relevante studier på flere elementer i modellen, som for eksempel viser at samvalg kan redusere bruk av tvang, eksempelvis studien av Barbui, 2020.