I denne utgaven av «Fagfolk forklarer» har vi snakket med Roger Almvik, psykiatrisk sykepleier, forsker og tidligere førsteamanuensis ved NTNU. Han er tilknyttet Kompetansesenteret for frivillighet og tvang og er en av utviklerne bak Brøset Violence Checklist (BVC), et verktøy som brukes over hele verden for å vurdere risikoen for vold.
Almvik forteller hvordan BVC ble utviklet, og hvorfor verktøyet i dag brukes over hele verden. Han forklarer også hvordan tidlig oppdagelse av voldsrisiko kan bidra til økt trygghet, forebygge vold og redusere behovet for tvang.
Hva er BVC?
Brøset Violence Checklist ble utviklet av Professor Olav Linaker og seksjonsleder Håkon Busch-Iversen, på sikkerhetsavdelingen (Brøset) ved St. Olavs Hospital tilbake på 90-tallet. Brøset Violence Checklist (BVC) er for å vurdere risiko for voldelig atferd de neste 24 timene. Det brukes særlig i psykiatri og andre helse- og omsorgstjenester for å identifisere tidlige varselsignaler og sette inn forebyggende tiltak.
Hvorfor ble dette utviklet?
Risikovurderinger for vold og ditto verktøy var relativt upløyd mark den gangen. Utviklingen av BVC var nok en blanding av faglig nysgjerrighet og tilgang på gode data samt at behovet var åpenbart. Resten er jo historie, og en god en i så måte gitt utbredelsen av BVC og de gode resultatene fra nær 100 studier siden den gang.
Hva skiller BVC fra andre verktøy for voldsrisikovurdering?
BVC er ett av svært få risikovurderingsverktøy som fokuserer på korttidsperspektivet; altså inntil de neste 24 timer, samt at det er svært lett å lære og implementere inn i den kliniske, travle hverdagen. Tilbakemeldinger fra brukere av verktøyet, sammen med en grundig evidensbase, har gjort at BVC er i bruk over hele verden og i stadig flere settinger, så som barn og ungdom, somatikk og også utenfor helsetjenester.
På hvilken måte tror du verktøyet har vært og er nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Det som kan forutses kan også som regel forebygges, og i likhet med all risikovurdering er nettopp det å kunne forebygge og forhindre vold og aggresjon ved hjelp av faresignaler en nødvendighet; bidrar til mindre personangrep, tryggere personale og pasienter/pårørende – forskningen nå har hovedfokus på hvordan nettopp brukere og pårørende selv kan bruke BVC, gjerne i samarbeid med fagfolk.
Hvordan kan dette verktøyet bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
Sammenhengen mellom voldelige hendelser og økt bruk av tvang er en kjent sammenheng; gjennom å kartlegge faresignaler samt sette i verk forebyggende tiltak kan vi hjelpe pasienter og brukere til å ikke benytte vold. På den måten klarer vi å unngå situasjoner der vi tidligere ofte benyttet tvangstiltak. En klar vinn-vinn situasjon for alle involverte parter.