1. juni 2026 trådte lovendringene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven i kraft. I den forbindelse har vi snakket med Vårin Hellevik fra Helsedirektoratet i denne månedens Fagfolk forklarer.
Vårin Hellevik er seniorrådgiver i Helsedirektoratet, og jobber i avdeling for rettssaker og helserett.
Hva går lovendringene ut på?
Det er flere lovendringer, både i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven. I tillegg har det kommet en ny psykisk helsevernforskrift.
De viktigste endringene er følgende:
- Begrepet samtykkekompetanse er endret til beslutningskompetanse, det tydeliggjør at pasienten som utgangspunkt har rett til både å samtykke til og nekte å ta imot helsehjelp. Samtidig senkes beviskravet for manglende beslutningskompetanse fra åpenbart til overveiende sannsynlig.
- Adgangen til å bruke elektrokonvulsiv behandling (ECT) er regulert i lov og det er ikke lenger være adgang til å bruke ECT med grunnlag i ulovfestet nødrett.
- Pasienter med alvorlig sinnslidelse som ikke motsetter seg kan gis helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4-6, og ikke lenger bare etter psykisk helsevernloven.
- Vedtak om tvangsbehandling av alvorlige psykiske lidelser med legemidler, skal kunne gjennomføres i sykehjem, om nødvendig med bruk av fysisk makt.
- Nærmeste pårørendes rett til involvering styrkes dersom pasienten utgjør en fare for andre og der hensyn til barn pasienten har omsorgsansvar for tilsier det. Faglig ansvarliges plikt til i gitte situasjoner å vurdere farevilkåret presiseres.
Kan du fortelle litt om prosessen bak lovendringene?
Lovendringene følger opp forslag fra regjeringens ekspertutvalg som evaluerte vilkåret om manglende samtykkekompetanse ved bruk av tvang i psykisk helsevern (Samtykkeutvalget) og enkelte av forslagene fra Tvangslovutvalget.
Hvorfor er dette viktig?
Disse reglene regulerer sterk inngripen i folks liv. Slike regler bør jevnlig vurderes og revideres, og blant annet vurderes opp mot den menneskerettslige utviklingen. Det er viktig at reglene er kjent og etterleves. Det er Helsedirektoratets inntrykk at helsetjenesten er opptatt av å orientere seg om dette. Blant annet hadde Helsedirektoratets webinar om disse lovendringene i april i år, rekordmange deltagere. Webinaret ligger på Helsedirektoratets nettside, sammen med annen informasjon om lovendringene og oppdaterte rundskriv , maler for kontrollkommisjon og statsforvalter, mv. : Psykisk helsevernloven – Helsedirektoratet
På hvilken måte tror man at lovendringene kan hjelpe helsepersonell, pasienter og pårørende?
Formålet med lovendringene er å bedre balansen mellom pasientens selvbestemmelse og pasientens og andres rett til liv og helse (styrke samfunnsvernet).
Man ønsket bedre bruk av personellressurser og bedre pasientforløp, og man ønsket å styrke pasientenes rettssikkerhet og pårørendes stilling.
Hvordan kan lovendringene bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
Siden pasienter med alvorlig sinnslidelse som mangler beslutningskompetanse, men ikke motsetter seg behandling, nå kan behandles frivillig, antas at det vil føre til færre tvangsvedtak. Noen flere alvorlig syke pasienter vil altså kunne gis behandling for sin psykiske lidelse med grunnlag i frivillighet.
Det betyr at behandlerne kan treffe færre tvangsvedtak, og at pasienter som ikke motsetter seg behandling, slipper å få tvangsvedtak. Samtidig er dette en sårbar pasientgruppe. Det er derfor lagt inn en kontrollmekanisme ved at kontrollkommisjonen skal kontrollere slike beslutninger om behandling.
Det er nytt for leger i kommunen, typisk fastleger og sykehjemsleger – at de skal informere kontrollkommisjon i psykisk helsevern ved behandling av denne pasientgruppen. Det kan også tidvis være vanskelig å vurdere når for eksempel demens med APSD -symptomer er å anse som en «alvorlig sinnslidelse», slik at kontrollkommisjonen skal varsles. For å bidra til å klargjøre dette har vi utarbeidet en artikkel som heter Rettslig regulering av bruk av psykofarmaka ved demens – Helsedirektoratet.
Senkingen av beviskravet for manglende beslutningskompetanse fra åpenbart til overveiende sannsynlig kan føre til at noen flere vurderes å ikke ha beslutningskompetanse og at det kan brukes tvang mot noen flere pasienter. Det kan igjen føre til at noen flere vil kunne få nødvendig helsehjelp tidligere i sykdomsforløpet og over noe lengre tid.