På Universitetssykehuset Nord-Norge finnes det en egen avdeling for medisinsk simulering i psykisk helsevern. I simuleringsavdelingen øver helsepersonell på hvordan de skal forebygge og håndtere krevende situasjoner, som eksempelvis aggresjon og vold. Simuleringstreningen gir personalet muligheten til å øve på egne ferdigheter, gjennom øving og refleksjoner, i trygge omgivelser.
Simuleringsavdelingen driftes av rådgivere ansatt i Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels,- og rettspsykiatri (SIFER nord), Silje Heim, Rune Skjevik og Bjørn Svenning. Simuleringsavdelingen er lokalisert på det psykiatriske sykehuset, UNN Åsgård. Frivillighet og tvang har invitert de til å forklare oss mer om simulering.
Hva gjør man i medisinsk simulering i psykisk helsevern?
Når vi avholder helsefaglig simulering i vår klinikk fokuserer vi i hovedsak på å trene på kliniske ferdigheter knyttet til kunnskap fra opplæringsprogrammet MAP, «Møte med aggresjonsproblematikk». Vi øver blant annet på å deeskalere en situasjon der et menneske i krise som i sin redsel kan være verbalt- eller fysisk utagerende. Her snakker vi om å øve på å etablere en dialog med pasienten framfor å måtte ta fysisk kontroll, altså å gi hjelp til selvhjelp slik at den som har det vanskelig kan opprettholde- eller gjenvinne selvkontroll. Da er helsefaglig simulering et nyttig verktøy fordi at en kan øve i trygge omgivelser og ikke bare bygge kompetanse i reelle situasjoner.
Fortell om simuleringsavdelingen på Åsgård og hvordan denne fungerer.
Simuleringsavdelingen på Åsgård ble opprettet etter initiativ fra SIFER Nord som en del av implementeringsstøtten knyttet til opplæringsprogrammet MAP. Simuleringsavdelingen er i dag lokalisert på en nedlagt sengepost som ikke er i bruk. Fordelen med at dette har vært en sengepost, er at utformingen av avdelingen og rommene er veldig lik sengeposter som er i drift på UNN/Åsgård. Personell fra SIFER Nord utrustet lokalene lik en operativ sengepost med pasientrom, fellesarealer, undervisningsrom også videre. Dette har vi gjort for å skape et mest mulig realistisk miljø for simuleringstreningen. Vi har også finansiert opplæring av lokale MAP-instruktører til å kunne gjennomføre slike simuleringstreninger på avdelingen. MAP instruktørene har fått opplæring i både å være markør og fasilitator i medisinsk simulering. En markør vil si en person som simulerer en pasient, og en fasilitator er den personen som leder gjennomgangen av simuleringstreningen.
Hva viser forskningen om medisinsk simulering i psykisk helsevern?
Forskning viser at medisinsk simulering er en svært effektiv læringsmetode og erfares nyttig for å forbedre samarbeid, handlingskompetanse og praktiske ferdigheter hos helsepersonell. Samtidig er det viktig for læringen at treningssituasjonen oppleves trygg, og at treningen har en faglig kvalitet som kan utfordre deltakerne på deres handlingsmønster og kunnskapsgrunnlag. Derfor er det viktig at treningen både planlegges og gjennomføres på en god måte. I dette arbeidet har lederen, altså fasilitatoren, en viktig rolle.
Hvorfor er dette viktige funn?
Dette er viktige funn fordi det viser denne formen for kompetansehevning har fremtiden foran seg. Det løfter også opp viktigheten av å utdanne personell til å kunne lede slike treninger tross kostnadene som dette påfører den enkelte enhet. Dette er viktig med tanke på å gi økt motivasjon og kompetanse hos personalet. Dette bidrar til å unngå bruk av tvang, og skader på pasienter og personell. God utdanning av tilstrekkelig antall fasilitatorer er derfor viktig for at helsepersonell skal kunne bli tilbudt denne læringsmetoden, en metode som implementeres i økende grad over hele landet i både somatikken og i psykisk helse. Prioritering av tid til nettopp å øve på samhandling er viktig for en best mulig pasientbehandling.
På hvilken måte tror dere simulering i psykisk helsevern er nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
For helsepersonell kan man trene på ulike situasjoner som gjør at man får en felles situasjonsbevissthet. Dette gir retning for hvordan man hensiktsmessig løser utfordrende situasjoner i felleskap. Hvordan man møter pasientene, er noe som helsepersonellet skal øve på gjennom å øve på hverandre. Dette gjør at behandlingen som tilbys kan gis mest mulig på frivillig basis og med så stor brukermedvirkning som mulig, til det beste for pasienter og pårørende. Vi tenker at det må være betryggende for både pasienter og pårørende å vite at vi i psykisk helsevern på UNN har fokus på- og trener på å håndtere vanskelige situasjoner til beste for pasienten og involvert personell. Vi øver også på tiden etter en hendelse for eksempel ettersamtale med pasienten eller debrief av personell. De enhetene som benytter simulering beskriver det som et viktig tiltak for å trene ferdigheter som kan redusere forekomsten av vold, bidra til forebygging og riktig bruk av tvangsmidler.