Melius-prosjektet


Publisert:


I forrige månedens «Fagfolk forklarer» kunne dere lese om arkitektur har noe å si for hvordan vi behandler mennesker i psykisk helsevern fra historisk perspektiv. Denne måneden har vi snakket med spesialrådgiver Stine Kilden, spesialsykepleier og seniorrådgiver Bjørn Svenning og psykiatrisk sykepleier og forskningskoordinator Christian Lauvrud om et kvalitetsforbedringsprosjekt av situasjonsbetingede risikofaktorer for vold på institusjon.

Stine Kilden, Bjørn Svenning og Christian Lauvrud

Hva handler MELIUS-prosjektet om?

I Melius-prosjektet ønsker vi å se på effekten av flytting av Norges største regionale sikkerhetsavdeling (RSA) fra et 100 år gammelt bygg på Dikemark sykehusområde til et toppmoderne bygg på Nedre Ila, når det gjelder voldsatferden hos pasientene. Dette gjør vi ved å bruke et verktøy som heter PRISM, som kartlegger såkalte «situasjonsbetingede risikofaktorer for vold». Disse beskriver risikofaktorer til voldsforekomst som ikke er relatert til pasientene, men som handler om situasjoner og forhold rundt pasientene, og de sammenhenger de oppstår i. Prosjektet går over 7 år, og vi skal gjøre fire PRISM-kartlegginger – to før innflytting og to etter innflytting – og gjøre nødvendige forbedringstiltak i hele prosjektperioden.

Hva er bakgrunnen for prosjektet?

RSA drifter i dag i et 100 år gammelt bygg på Dikemark sykehusområde i Asker. Det har gjennom flere år blitt påpekt kritikkverdige forhold ved avdelingen, og det er avdekket en klar årsakssammenheng mellom de bygningsmessige forholdene og negative konsekvenser for pasientbehandlingen, arbeidsmiljøet og driften. Staten bruker nå om lag 2 milliarder kroner på det nye bygget, og det er store forventinger til hvilken forskjell det nye bygget skal utgjøre i den daglige driften av avdelingen. Vi er enige i at det nye bygget har et stort potensial for å gi bedre kvalitet i pasientbehandlingen og bedre arbeidsvilkår for de ansatte, men samtidig mener vi at det er naivt å tro at bygget i seg selv vil løse alle problemene ved RSA står ovenfor i dag. Vi ønsker derfor å gjennomføre et prosjekt som sikrer at vi gjør nødvendige tiltak for å optimalisere driften av RSA i det nye bygget.

Hva er formålet med prosjektet?

I dette prosjektet skal vi kartlegge, gjøre tiltak og samle kunnskap. Først bruker vi PRISM til å få en oversikt over hvilke ting som ikke fungerer optimalt på RSA, det være seg opplæring av nyansatte, eller måten vi håndterer situasjoner med vold og trusler. Deretter gjør vi tiltak for å bedre på disse forholdene. Ved slutten av prosjektperioden ønsker vi å samle all den kunnskapen vi har samlet inn i perioden og håper vi kan gi verdifull kunnskap til andre som skal bygge nye sikkerhetsbygg. Samlet sett kan du si at vi skal gjøre kvalitetsforbedrende tiltak i RSA, slik at avdelingen blir i bedre stand til å ta i bruk det nye bygget, levere enda bedre helsetjenester til pasientgruppen i Helse Sør-Øst og sørge for at RSA på Nedre Ila blir et bra sted å jobbe!

Hva viser arbeidet deres?

Funnene fra den første rapporten viser at det er flere forhold enn bygget som bidrar til økt risiko for voldsatferd hos pasientene i RSA, som blant annet at det er vanskelig å rekruttere kompetente fagfolk, og at pasientene har et begrenset aktivitetstilbud. Den første kartleggingen avdekket seks forbedringsområder og tre områder hvor det er helt nødvendig å iverksette tiltak.

I tillegg viser den første rapporten at PRISM er et veldig godt verktøy for å kartlegge driften, og fungerer på sett og vis som en internrevisjon på veldig sentrale forhold ved driften av en sikkerhetsavdeling. Vi har også samlet erfaring som kan legge til rette for en revisjon av PRISM-verktøyet, slik at det blir bedre egnet til bruk i psykisk helsevern.

Hvorfor er dette viktige funn?

Tradisjonelt sett har forståelse av vold som fenomen, vært individorientert. Det vil si at man først og fremst har sett på forhold ved pasientene som årsak til voldsutøvelse. PRISM derimot, baserer seg på kunnskapen om at det også er flere omkringliggende faktorer som påvirker voldstrykket hos pasientene.​ Bygningsmessige forhold er kun én av disse faktorene. Pasientene i en sikkerhetsavdeling er innlagt på grunn av sin voldsrisiko, og avdelingen har et særlig ansvar for å sørge for at rammebetingelsene i størst mulig grad bidrar til et trygt og helsefremmende miljø, både for pasienter og medarbeidere. Når vi nå finner flere forhold – utover bygget i seg selv – som øker risikoen for voldsferd hos pasientene, er det vårt ansvar å gjøre nødvendige endringer og forbedringer, slik at pasientbehandlingen og arbeidsmiljøet for de ansatte skal bli best mulig når vi flytter inn i det nye bygget.