Innhold på denne siden:
1. Hva er Safewards?
1.1. Introduksjon om safewards
«Safewards» er en modell utarbeidet ved Kings College i London. Modellen har som mål å redusere konfliktnivået og forbedre sikkerheten ved psykiatriske avdelinger. Den tar sikte på å redusere tvangstiltak som mekaniske tvangsmidler, isolasjon og tvangsmedisinering ved å identifisere og håndtere situasjoner som kan føre til konflikter mellom pasienter og mellom pasienter og ansatte.
Modellen beskriver hvordan ulike faktorer i en psykiatrisk avdeling kan bidra til konflikter og utrygghet. Den retter først og fremst fokus på hva helsepersonellet i en avdeling kan gjøre for å redusere og unngå konflikter, og for å redusere konsekvensene av en konflikt.
1.2. Begrepsforklaringer
I safewards-modellen henvises det til flere begreper som er forklart under, sammen med eksempler. I parentes står det engelske begrepet som brukes i litteraturen. Videre på denne siden vil disse begrepene bli benyttet for å forklare Safewards-modellen med utgangspunkt i de betydningene som er definert under hvert punkt.
2. Hvorfor skal man implementere safewards på arbeidsplassen?
- Safewards-modellen bidrar til færre konflikter i psykiatriske avdelinger, og øker dermed sikkerheten for pasientene som er innlagt og helsepersonellet som jobber i avdelingene.
- Ved å implementere safewards-modellen kan konflikter med potensielt bruk av tvang som utfall unngås. Forskning viser at implementering av safewards-modellen reduserer bruk av tvang, både mekaniske tvangsmidler, tvangsmedisinering og isolasjon.
3. Hvordan jobbe ut ifra Safewards-modellen?
3.1. Safewards-modellen i praksis
I safeward-modellen tar man utgangspunkt i at personalet har mulighet til å påvirke alle leddene som leder opp til en konflikt. Selv om «opprinnelsesdomenene» ikke nødvendigvis er noe personalet kan gjøre noe med, kan det at de er oppmerksomme på at de potensielt kan skape konflikter, ha en forebyggende effekt. Personalet har da anledning til å forberede seg på potensielle konflikt-scenarioer.
Når den «konfliktutløsende situasjonen» oppstår kan personalet møte pasienten med mest mulig forståelse, empati og respekt. På denne måten kan de redusere muligheten for at pasienten reagerer ved å utøve vold eller aggresjon mot seg selv eller andre eller reagerer ved å benytte rusmidler.
Eksempel
I en akuttpsykiatrisk avdeling er det låste dører. Flere av pasientene har ikke anledning til å forlate avdelingen alene. Knut er innlagt i avdelingen og har utgang med følge av et personal. Knut ønsker å dra en tur til byen. Av hensyn til øvrig drift i avdelingen og utgangsstatusen til Knut er dette ikke mulig å gjennomføre for øyeblikket. Helsepersonellet på jobb er oppmerksomme på at de låste dørene og knut sin utgangsstatus kan bli opphav til en konflikt (opprinnelsesdomene), da det begrenser Knut sine muligheter til å gå ut når han vil. Den potensielle «konfliktutløsende situasjonen» vil her være når Knut får avslaget på å dra til byen.
På hvilken måte kan helsepersonellet forebygge at en konflikt oppstår?
3.3. Tiltak i Safewards-modellen
I safewards-modellen er det foreslått 10 praktiske tiltak (intervensjoner) som kan implementeres i avdelingene for å forebygge konflikter. Tiltakene har fokus på relasjonsbygging og tilrettelegging for et tryggere og triveligere avdelingsmiljø. Under finner du en forklaring på hver av de 10 tiltakene. Tiltakene står på engelsk, men forklaringen under hvert tiltak står på norsk.
3.2. Praktiske eksempler på hvordan konflikter kan unngås eller løses
| Opprinnelsesdomene | Konfliktutløsende situasjon | Faktorer hos personale |
| Interaksjoner mellom pasienter: Relasjoner og konflikter mellom pasientene. | Pasienter blir negativt påvirket av atferden til andre pasienter. For eksempel kan en pasient bli frustrert over at en annen pasient prater mye. Et annet alternativ er at de kan bli irritert over at en pasient benytter seg mye av avdelingens tv. Pasienter som er engstelige eller paranoide kan syntes det er vanskelig å håndtere andre sin atferd. De kan for eksempel føle seg truet av en annen pasient som fremstår fysisk overlegen, eller som de opplever at har en konfronterende væremåte eller kroppsspråk. | Personalet kan være rollemodeller for omsorg og forståelse av vanskelige følelser og atferd. Personalet kan legge til rette for at pasienter gis anledning til å støtte hverandre på en hensiktsmessig og hjelpsom måte. Dette innebærer også å legge til rette for at de kan bygge positive relasjoner seg i imellom. For eksempel ved å arrangere felles aktiviteter og et felles daglig møtepunkt. |
| Miljømessige faktorer: Fysiske forhold på avdelingen, som støy, plass og atmosfære. Dette opprinnelsesdomenet innebærer også at personalet finner balansen mellom når pasientene må være under oppsyn og når de må gi pasientene privatliv. | Frustrasjon knyttet til at møbler eller gjenstander i avdelingen er ødelagt og ikke mulig å bruke. For eksempel en TV eller en playstation. At pasienter blir sittende mye alene, og ikke oppsøker sosial kontakt med andre pasienter eller personal. | Personalet kan prioritere å reparere eller anskaffe de gjenstandene/møblene som blir ødelagt. Eventuelt sikre gjenstandene på en måte som hindrer de i å bli ødelagt i fremtiden. At personalet til enhver tid vet hvor pasientene befinner seg og på den måten kan være bevisst på når pasientene må være under oppsyn og når de kan få være alene. |
| Pasientenes egenskaper: Psykiske lidelser, traumer og personlige erfaringer, personlige egenskaper. | Når personalet må korrigere uønsket atferd hos pasienten (samtaleemne i fellesmiljøet, bruk av ubekvemsord, blamerende atferd). At pasienten opplever å bli frarøvet friheten sin. | At personalet tilbyr pasienten informasjon om egen diagnose/tilstand. At personalet korrigerer atferd eller formidler avslag eller et dårlig budskap med forståelse, medfølelse og respekt. |