Siste nytt fra helseretten

I forrige uke deltok juristene i Frivillighet og tvang på det årlige helserettskurset arrangert av Juristenes Utdanningssenter. På kurset fikk vi en oppdatering på helserettens område.

På kurset la Helsedirektoratet frem de siste endringer i psykisk helsevernloven (phvl.) og pasient- og brukkerrettighetsloven (pbrl.). I denne nyhetssaken vil vi sammenfatte de mest sentrale lovendringene. Lovendringene er redegjort for i en «lovproposisjon» som er et forslag fra regjeringen til Stortinget om en ny lov eller endring i lov. Endringen i phvl. og pbrl. som det er snakk om her heter «Prop. 31 L (2024-2025)». Du kan lese Prop. 31 L (2024-2025) i sin helhet her.

Bakgrunnen for endringene er en rekke utvalg og utredninger, blant annet:
NOU 2011: 9, «Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet»
NOU 2019: 14, «Tvangsbegrensningsloven»
Rapport 2023, «Bedre beslutning, bedre behandling».

Hovedendringene

Hovededringene i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven er som følger:

• Endring i bestemmelsen om samtykkekompetanse
• Utvidet mulighet for å gi helsehjelp til pasienter som ikke motsetter seg
• Mulighet for å gjennomføre tvangsmedisinering i sykehjem
• Lovfestede rammer for elektrokonvulsiv behandling (ECT) uten samtykke
• Strengere krav til farevurdering m.m.
• Utvidede pårørenderettigheter ved fare og hensynet til barn

Vi vil gå nærmere inn på et utvalg av hovedendringene nedenfor.

Samtykkereglene, pbrl. § 4-3

Dagens bestemmelse:

Samtykkekompetanse kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Ny bestemmelse:

Beslutningskompetansen kan bortfalle dersom det er overveiende sannsynlig at pasienten ikke er i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen.

• Begrepet «samtykkekompetanse» erstattes med «beslutningskompetanse»
  • Begrepsendringen gir en bedre beskrivelse av den reelle situasjonen i forholdet mellom pasienten og helsetjenesten enn samtykkekompetansen
  • Selvbestemmelsesretten omfatter den enkeltes rett til å si både ja og nei til helsehjelp
  • I realiteten innebærer det ingen endring – verken juridisk eller i praksis

• Sykdomsvilkåret oppheves
  • Vilkåret om at den «den manglende forståelsen skal skyldes fysisk eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming» oppheves
  • Ikke lenger krav om årsakssammenheng mellom helsetilstand og den manglende forståelse
  • Beslutningskompetansen knyttes mer generelt til om personen forstår hva beslutningen gjelder
  • I Prop. 31 L står det: «… det avgjørende er ikke pasientens helsetilstand generelt, men tilstanden på tidspunktet da beslutningen tas og i relasjon til spørsmålet pasienten skal ta stilling til»

• Forståelseskravet presiseres
  • Nytt pbrl. § 4-3 andre ledd: «…pasienten er ikke i stand til å forstå hva den aktuelle beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen.»
• • Vurderingstemaet i loven skal være om pasienten er i stand til å forstå hva beslutningen gjelder og konsekvensene av beslutningen
  • Beviskravet kobles tydeligere til konsekvensene av pasientens valg 

• Ordlyden «…bortfalle helt eller delvis…» videreføres ikke
  • Et ønske om å markere at: «… samtykkekompetanse kan falle bort for enkelte felter, men ikke automatisk for alle området. Det må foretas en vurdering av på hvilke områder det er utilrådelig at pasienten har slik kompetanse», fra Ot.prp. nr. 12 (1998-1999)
  • Fra Prop. 31 L: «Det samme ivaretas på en tydeligere måte ved at det i bestemmelsen presiseres at beslutningskompetansen skal vurderes fra den aktuelle beslutningen»

• Senket beviskrav fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig»
  • Å senke beviskravet vil gi en bedre balanse mellom pasientens rett til selvbestemmelse og rett til helsehjelp
  • Begrepet «åpenbart» angir høy terskel
  • Med «overveiende sannsynlig» menes alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså mer en 50 % sannsynlighet, for at personen «ikke er i stand til å forstå hva beslutningen gjelder og konsekvensene av denne»

• Utvidet mulighet for å gi helsehjelp til pasienten med «alvorlig sinnslidelse» som ikke motsetter seg helsehjelp
  • Unntaket i pbrl § 4-3 femte ledd om at pasienter som har eller antas å ha en alvorlig sinnslidelse eller motsetter seg helsehjelpen bare kan undersøkes og behandles dersom vilkårene for å etablere tvunget psykisk helsevern er oppfylt, endres
  • Nytt femte ledd: «Undersøkelse og behandling av psykiske lidelser hos personer som mangler beslutningskompetanse etter annet ledd og som motsetter seg helsehjelpen, kan bare skje med hjemmel i psykisk helsevernloven»
  • Det betyr at:
    • Pasienter med alvorlig sinnslidelse som ikke motsetter seg helsehjelp, kan gis behandling etter pbrl. § 4-3
      • Unntak: ECT kan bare gis dersom vilkårene for psykisk helsevernloven ny § 4-4 b er oppfylt
    • Særlig kontrollmekanisme for alle med en alvorlig sinnslidelse og manglende beslutningskompetanse
      • Kontrollkommisjonen skal utføre legalitetskontroll – ny § 4-6 femte ledd
      • Kontrollkommisjonen skal utføre kontroll hver 6. måned – ny § 4-6 sjette ledd

Mulighet for å gjennomføre tvangsmedisinering på sykehjem

• Ny bestemmelse i phvl. § 4-8a
  • Vedtak om «tvangsmedisinering» jf. phvl. § 4-4a skal kunne gjennomføres i sykehjem, om nødvendig med fysisk makt
  • Vilkår
    • Klart bedre løsning for pasienten
    • Tvunget psykisk helsevern må være etablert (phvl. § 3-3) og faglig ansvarlig må fatte § 4-4 vedtak
    • Psykisk helsevern ved faglig ansvarlig er ansvarlig for behandlingen
    • Avtale om gjennomføring med kommunen/sykehjemmet
  • Tvangsmedisinering skal ikke gis på pasientens rom eller i lokaler som brukes i det daglige av pasienten, med mindre det er den klart beste løsningen
  • Ved behov for fysisk makt åpnes for bruk av kortvarig fastholding eller kortidsvirkende legemidler (som oftest beroligende) etter vilkårene i phvl. § 4-8

Adgang til ECT uten samtykke reguleres nå i loven

• • ECT – ny bestemmelse i phvl. § 4-4 b
  • Lovfester og avgrenser bruk av ECT uten samtykke
  • Krav om vedtak fra faglig ansvarlig lege
  • Kreves ikke vedtak om tvunget vern
  • Krav om alvorlig fare for pasientens liv i løpet av få uker
  • Krav om at pasienten ikke motsetter seg