Innhold på denne siden:
1. Når kan skjerming brukes?
Skjerming er regulert i psykisk helsevernloven § 4-3 og kan kun besluttes dersom «en pasients psykiske tilstand eller utagerende adferd under oppholdet gjør skjerming nødvendig». Skjerming kan bare skje av «behandlingsmessige grunner eller av hensyn til andre pasienter».
Når det gjelder «behandlingsmessige grunner» kan dette kravet være oppfylt når det er nødvendig for å begrense pasientens sanseinntrykk, eller i situasjoner der pasienten utviser tiltagende uro eller angst og skjerming vurderes å kunne motvirke forverring av pasientens tilstand. Det er ikke tilstrekkelig at pasienten lider av en uro som må anses vanlig ved etablering av tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.
Når det gjelder «hensyn av andre pasienter» må oppførselen være svært plagsom eller uheldig. Det kreves ikke at pasienten utgjør en fare for andre pasienter.
Ved skjerming av hensyn til pasienten selv, må det vurderes om tiltaket vil ha en gunstig behandlingseffekt. Ved skjerming av hensyn til andre, må medpasientenes behov vurderes opp mot de uheldige konsekvenser skjerming kan få for pasienten.
Det er ikke adgang til å benytte skjerming av hensyn til personalet, andre driftsmessige hensyn eller som en reaksjon på at pasientene bryter husordensregler.
2. Hva innebærer skjerming?
Skjerming innebærer at pasienter skal holdes helt eller delvis atskilt fra medpasienter og fra personell som ikke deltar i undersøkelse og behandling av og omsorg for pasienten
Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller i lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen (skjermet enhet). Det er ikke adgang til å låse eller på annen måte stenge døren til rommet der pasienten befinner seg. Dette vil i så fall være isolering. Pasienten kan fysisk ledes dit skjermingen skal gjennomføres uten at det fattes vedtak om kortvarig fastholding.
Helsepersonell skal være til stede i den utstrekning det er nødvendig. Dersom pasienten gir uttrykk for å ville være alene, skal helsepersonellet forlate rommet dersom tilstedeværelse ikke vurderes som nødvendig.
3. Når skal det fattes vedtak for skjerming?
- Det skal fattes vedtak hvis pasienten motsetter seg skjerming, eller hvis skjerming opprettholdes ut over 24 timer.
- Dersom pasienten overføres til skjermet enhet eller liknende som innebærer en betydelig endring av vedkommendes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes ut over 12 timer.
Det gjøres oppmerksom på at vedtak kan bare treffes for inntil to uker om gangen.
4. Gjennomføring av skjerming
Det må foreligge en plan for innholdet i skjermingen og det må være et mål med skjermingen.
Skjerming kan innebære at pasienter gradvis får prøve å ha sosialt fellesskap igjen, kan gå turer ute, pasienter kan få besøk og ringe.
Det er ikke adgang til å regulere pasienters forbindelse med omverden. Det må i så fall skrives eget vedtak i tråd med psykisk helsevernloven § 4-5 dersom vilkårene er oppfylt.
5. Et utvalg erfaringer fra Sivilombudet
Sivilombudet er et kontrollorgan for staten. Deres oppgave er å gøre kontroll med den offentlige myndighet, jf. Grunnloven § 75 bokstav L. Målet med kontrollen er å sikre at det ikke utøves urett mot den enkelte borger.
Nedenfor finner dere et utvalg erfaringer som Sivilombudet har gjort seg når de har besøkt ulike poster/avdelinger i det psykiske helsevernet. Disse funnene fremgår av besøksrapporter utgitt av Sivilombudet. Dere finner Sivilombudets rapporter her.