I mars leverte Straffereaksjonsutvalget sin utredning. Utvalgets oppgave var å evaluere forvaring, særreaksjonene tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg, og utrede ivaretakelsen av domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming.
Vi har snakket med Øyvind Holst som ble oppnevnt til å være en del av utvalget. Øyvind er jurist og har bred erfaring fra blant annet SIFER Sør-Øst, påtalemyndigheten og domstolen. Han har i tillegg en doktorgrad. Avhandlingen handlet om gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern, og dermed om grenselandet mellom strafferett og helserett.
Hva er bakgrunnen for straffereaksjonsutvalget?
Utvalgets mandat var utformet av Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og tanken var å gjennomføre en bred evaluering av strafferettens forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Det var særlig lagt vekt på at utvalgets utredning skulle se særlig hen til innsattes helse, samt hvordan kvinner og unge under 24 år bør ivaretas. Videre var statlig finansiert prøveløslatelse og «sikkerhetshjem» omfattet av mandatet.
Noe av bakgrunnen for at nettopp disse tre departementene sammen utarbeidet mandatet, var nok kritikk knyttet til deres overlappende ansvarsområder. Her tenker jeg bl.a. på helsetilbudet i fengslene og soningsforholdene for unge i fengsel.
Hva var din rolle i utvalget?
Jeg var utvalgsmedlem i Straffereaksjonsutvalget. Utvalget var oppnevnt av regjeringen, og hadde et omfattende mandat. Arbeidet i et slikt utvalg munner ut i en rapport i serien Norges offentlige utredninger (NOU). De utgjør ofte et utgangspunkt for videre politisk arbeide med mål om forbedringer innenfor et samfunnsområde.»
Kan du si noe overordnet om de mest sentrale punktene i utredningen?
Her vil jeg fremheve utvalgets anbefaling om en generell styrking av kriminalomsorgen i form av økte budsjetter. Utvalget mener videre at progresjonsmulighetene for forvaringsdømte bør styrkes, og et flertall av utvalgsmedlemmene mener at loven bør endres, slik at barn ikke kan dømmes til forvaring.
Utvalget slutter seg til de regionale helseforetakenes Overordnet plan for sikkerhetspsykiatri og øvrige tiltak for personer med dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, som kom i 2023. Her kan nevnes at utvalget anbefaler at det etableres små eller mellomstore boligliknende institusjoner i regi av spesialisthelsetjenesten, og som kan betegnes som «overgangsboliger» eller «sikkerhetsboliger». Målgruppen er pasienter som er underlagt både strafferettslig og sivilrettslig tvungent psykisk helsevern. Det dreier seg om pasienter som trenger tyngre samfunnsverntiltak enn kommunene kan håndtere, men som ikke trenger å være på sykehus.
Med tanke på bakgrunnen for straffeutvalget, vil du si at straffeutvalget oppfylte sin funksjon?
Nei, etter min vurdering lyktes ikke dette utvalget. Et flertall i utvalget pekte på at arbeidsprosessen i utvalget ikke «la til rette for systematiske og grundige utredninger og drøftelser av de temaene som mandatet etterspør». Et mindretall kommenterte at «et svært omfattende mandat, og et stort utvalg som representerer mange ulike interesser, har gjort arbeidsprosessen krevende».
Datagrunnlaget som sekretariatet har innhentet om disse strafferettslige reaksjonene, kan forhåpentligvis være nyttig for andre som vil jobbe videre.