Studie viser at man kan gi samme behandling med mindre bruk av tvang enn tidligere antatt

“Health professionals’ experience of treatment of patients whose community treatment order was revoked under new capacity-based mental health legislation in Norway: qualitative study”

Studien er en del av prosjektet «Økt selvbestemmelse? Erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold og pasienters medbestemmelse etter endringen av psykisk helsevernloven av 1. september 2017».

I forskningsartikkelen blir helsepersonells erfaringer med innføring av nytt vilkår for bruk av tvang undersøkt. Resultatene viser at helsepersonell erfarer økt bevissthet om ansvaret for pasienter med alvorlig psykisk lidelse sin rett til selvbestemmelse og deltakelse i spørsmål om egen behandling og oppfølging.

Forskningsartikkelen ble kåret til årets forskningsartikkel i 2022, utdelt av Norsk Sykepleier Forbunds Faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus (SPoR).

Vi har tatt en prat med Nina Camilla Wergeland om forskningsartikkelen.

Hva handlet forskningen om?

Studien utforsker helsepersonells erfaring med endringen av psykisk helsevernloven som ble innført 1. september 2017, knyttet til pasienter som ved lovendringen fikk opphevet vedtak om tvunget vern uten døgnopphold (TUD) på bakgrunn av å bli vurdert som samtykkekompetent i spørsmål om egen behandling og oppfølging. Nytt vilkår for bruk av tvang ble innført som krever at pasienten må mangle samtykkekompetanse for å kunne underlegges tvunget psykisk helsevern. Det betyr at pasienter med alvorlig psykisk lidelse som vurderes å være samtykkekompetent i spørsmål om egen behandling ikke kan underlegges tvunget vern, og har rett til å takke nei til anbefalt behandling. Det er ett unntak fra det nye vilkåret. Vilkåret gjelder ikke ved alvorlig og nærliggende fare for pasientens liv eller andres liv eller helse.

Hva viste forskningen?

Helsepersonell erfarer økt bevissthet om pasienter med alvorlig lidelse sin rett til selvbestemmelse og deltagelse i spørsmål om egen behandling og oppfølging. Fagansvarlige opplever at vurdering av samtykkekompetanse er utfordrende. Helsepersonell både med et daglig omsorgsansvar og de fagansvarlige opplever behov for større fleksibilitet og kontinuitet i arbeidet med den enkelte pasient for å få til tett dialog, og mulighet til hyppig vurdering av tilstand for å kunne justere behandling og oppfølging etter pasientens tilstandsvariasjoner.

Hvorfor er dette viktige funn?

Dette er viktige funn fordi helsepersonell har erfart at pasienter de før lovendringen ikke trodde ville ta imot helsehjelp uten et vedtak om TUD, klarer det med tett oppfølging fra kompetente og kjente helsepersonell.

På hvilken måte tror dere forskningen kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?

Studiens resultater tyder på at lovendringen gir muligheter for økt selvbestemmelse for pasienter med alvorlige psykiske lidelser gjennom tettere dialoger og samarbeid mellom helsepersonell, pasienter og pårørende. Med mer vekt på pasientens ønsker for behandling og oppfølging, og på å justere behandling og oppfølging i det daglige etter tilstandsvariasjoner kan trolig flere pasienter beholde eller gjenvinne sin samtykkekompetanse og ta imot helsehjelpen de har behov for frivillig.

Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?

Forskningen belyser muligheter for en bedre balanse mellom pasienters rett til selvbestemmelse og deltagelse i spørsmål om egen behandling og oppfølging, og ansvaret helsepersonell har for å sikre at pasientens rett til nødvendig helsehjelp ivaretas når pasienten ikke er samtykkekompetent og i stand til å ta imot nødvendig helsehjelp.