Hvorfor skjer flere tvangsinnleggelser på visse tider av døgnet – og enkelte ukedager?
Marius Lium er samfunnsøkonom og stipendiat ved Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo. I sitt doktorgradsprosjekt undersøker han mønstre i tvangsinnleggelser innen psykisk helsevern, og ser etter muligheter for å forbedre pasientenes omsorgskvalitet.
Hva handler forskningen om?
Forskningen ser på hvordan tvangsinnleggelser, og avgjørelser om å ikke legge noen inn med tvang, varierer med tid. Det vil si at man undersøker når på døgnet og hvilke ukedager dette skjer oftest. Målet er å forstå mønstrene bedre og finne muligheter for forbedring. Til dette brukes tall fra Norsk pasientregister (NPR), som er et nasjonalt register med informasjon om pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten. Den første artikkelen i doktorgradsprosjektet handler om hvordan innleggelsesmønstrene varierer gjennom døgnet og mellom forskjellige ukedager.
Hva viser forskningen?
Forskningen viser at antallet innleggelser varierer spesielt gjennom døgnet, med flest innleggelser i og rett etter vanlig kontortid. Det er også betydelige forskjeller mellom ukedagene og når vi sammenligner innleggelser for tvungen observasjon versus tvungent psykisk helsevern. Dessuten ser vi variasjoner i diagnose, der innleggelser med en såkalt F2-diagnose, altså schizofreni, schizotyp, og paranoide lidelser, skiller seg ut sammenliknet med innleggelser for andre diagnoser.
Hvorfor er dette viktige funn?
Variasjon i bruk av tvangsinnleggelser kan være skadelig for kvaliteten på helsetjenestene fordi det kan føre til at noen pasienter får behandling de ikke trenger. Pasienter og pårørende har vært bekymret for at tidspunktet på døgnet eller ukedagen kan påvirke om noen blir lagt inn med tvang.
De frykter at det noen ganger handler mer om hvor mange ansatte som er på jobb, og hva slags hjelp som er tilgjengelig, enn om hvordan pasienten faktisk har det – særlig utenom vanlige åpningstider.
På hvilke måter tror du forskningen kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Denne forskningen kommer til å gi oss viktig informasjon om hvordan helsetjenester varierer over tid. Vi tror det kan være nyttig for helsepersonell, spesielt med tanke på hvordan de organiserer og tilbyr tjenester. Og for pasienter og pårørende, å være klar over disse tidsmønstrene kan gi et nytt perspektiv på pasientbehandlingen de møter.
Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
Sammen med vår referansegruppe planlegger vi å finne ut hva funnene betyr for pasientbehandlingen og lage anbefalinger til regionale og nasjonale helsemyndigheter for å forbedre tjenestekvaliteten. Vi håper med det å bidra til å redusere antall unødige tvangsinnleggelser.