Rita Sørly er professor i sosialt arbeid ved UiT, Norges arktiske universitet. Hun har siden 2021 vært ekstern fagansvarlig ved Senter for brukermedvirkning i Helsedirektoratet. Rita har forsket på brukermedvirkning innen psykisk helse og rus i en årrekke. Hun har ledet prosjektet om kunnskapsinnhenting av kvalitativ forskning på brukermedvirkning i Norden og Sápmi, i regi av Helsedirektoratet (2022-2023).
Rita har sammen med Vår Mathisen, førsteamanuensis på Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet, kommet med en ny rapport om hva som finnes av kvalitativ forskning om bruker- og pårørendemedvirkning på ulike nivåer innen psykisk helse og rusfeltet. Prosjektet ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Hva handler forskningen om?
Senter for brukermedvirkning, Helsedirektoratet, arbeider med nye faglige råd for bruker – og pårørendemedvirkning innen psykisk helse og rus. I den forbindelse gjør vi kunnskapsinnhenting fra forskning, praksis og brukersiden. Vi har kartlagt kvalitativ forskning om bruker- og pårørendemedvirkning, og avdekket områder der vi trenger mer forskning. Problemstillingen har vært hva fremmer godt samarbeid om brukermedvirkning innen psykisk helse og rusfeltet, ifølge kvalitativ forskning fra Norden og Sápmi (2012- 2022).
Hva viste forskningen?
Fremtredende tema innenfor forskningen er recovery, samarbeid og dialog, helsekompetanse og myndiggjøring, tjenesteutvikling og pårørende- og nettverksarbeid. Recovery-orienterte tjenester fremmer brukermedvirkning, og sees i tilknytning til arbeid, meningsfulle aktiviteter, venner og familie, selvbestemmelse, tilhørighet, håp og identitet. Forskningen viser en bredde og kompleksitet innenfor ulike tjenestetilbud, og mer individuelt tilpassede tjenester har en større forståelse i fagfeltet. Vi har mest forskning på individ- og tjenestenivå, og mindre på systemnivå.
Hvorfor er dette viktige funn?
Forskningen viser kunnskapshull, og forteller oss hvor vi bør gjøre en større innsats knyttet til målgrupper, tiltak og samarbeidsbehov. Vi trenger mer forskning på hvordan brukermedvirkning kan få en større plass på systemnivå, og i utformingen og evalueringen av tjenestene. Viktige funn i arbeidet viser at vi mangler forskning på brukermedvirkning for barn og unge, og eldre. Vi må tenke helhetlig rundt brukermedvirkning. Hele familier rammes når noen trenger hjelp.
På hvilken måte tror du forskningen kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
Forskningen viser nødvendigheten av samarbeid med pasienter, brukere og pårørende, og tjenestene, for å få til tilpasset behandling og for å fremme brukermedvirkning. Vi trenger gode overganger mellom tjenestene for å få til mer helhetlige tilnærminger. Brukermedvirkning krever kreativitet og vilje til samarbeid, det er ingen enkel fasit på hvordan dette skal utøves. Det er mye innsatsvilje i tjenestene, og gode evalueringsrutiner gir mer dynamisk tilpassede og brukervennlige tilnærminger.
Hvordan kan forskningen bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
Den kvalitative forskningen fremhever erfaringsbasert kunnskap og arbeid som viktig redskap for å kunne få til mer bruker – og pårørendemedvirkning i tjenestene. Hvis vi skal få til mindre tvang, og mer frivillighet, er det viktig å inkludere mer erfaringskompetanse i tjenestene. Her er samarbeidet med helsepersonell sentralt. Likepersonstjenester er ikke bare et supplement til dagens helsetjenester, men også et viktig innsatsområde hvor den enkeltes psykososiale forhold blir tatt hensyn til.
