I oktoberutgaven av Fagfolk forklarer har vi snakket med Kjell Kjærvik, psykiatrisk sykepleier og MAP-hovedinstruktør ved Oslo Universitetssykehus.
Kjærvik deler erfaringer fra et fagutviklingsprosjekt som utforsker VR-simulering som et supplement til tradisjonell helsefaglig simulering. Dette for å styrke opplæringen og øke motivasjonen blant ansatte. Prosjektet har også som mål å fremme frivillighet og redusere bruk av tvang i behandlingen, ved å gi helsepersonell en dypere forståelse for pasientenes opplevelser og utfordringer.
Hva handlet fagutviklingsprosjektet om?
Fagutviklingsprosjektet vi gjennomførte hadde som mål å undersøke om VR-simulering kan være et supplement til tradisjonell helsefaglig simulering, spesielt med fokus på de-eskalering gjennom Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) -programmet. Vi har hatt et standardisert opplæringsprogram på Regional sikkerhetsavdeling i Helse Sør-øst, som over tid kan oppleves monotont, og det kan være utfordrende å holde personalets motivasjon oppe. Derfor ønsket vi å se på VR-simulering som en metode for å variere undervisningen.
Hvordan ble prosjektet organisert?
Vi har gjennomført dette prosjektet ved å evaluere ansattes opplevelser av VR-simulering knyttet til de-eskaleringsteknikker (MAP). Deltakerne besto av 58 tverrfaglige ansatte som jobbet i turnusstillinger. VR-simuleringen fungerer på mange måter som helsefaglig simulering, men forskjellen er at man opplever scenarioet som en 360-graders film der man er en observatør, i stedet for å delta som markør i scenariet.
I tillegg har vi brukt VR-simulering for å hjelpe sykepleierstudenter på å bli bedre forberedt til praksisen og i større grad rustet til å håndtere utfordrende situasjoner.
Scenarioene i VR fokuserte blant annet på psykoseforståelse og hvordan man møter utfordrende situasjoner. Fra et brukerperspektiv får man gjennom VR en opplevelse av hvordan det kan være å høre stemmer eller oppleve persepsjonsforstyrrelser som syns- og hørselshallusinasjoner. Begge filmene som ble brukt i prosjektet er godkjent av brukerrådet ved de respektive sykehusene som en akseptabel måte å illustrere hvordan slike opplevelser kan være. Det er viktig å understreke at persepsjonsforstyrrelser er individuelle opplevelser og kan variere fra person til person.
Hva viste fagutviklingsprosjektet?
VR-simulering har vist seg å være et effektivt supplement til tradisjonell helsefaglig simulering, som MAP-simulering. Deltakerne opplevde at VR-scenarioene, kombinert med læringsmål, fremmet faglige refleksjoner og ga dem nye perspektiver på håndtering av utfordringer. Etter ett års bruk har tilbakemeldingene vært positive, og det er bekreftet at VR-simulering styrker læringen. Scenarioer med syns- og hørselshallusinasjoner har gitt deltakerne en dypere forståelse av pasientperspektivet, noe som har økt refleksjonen rundt kommunikasjon med pasienter.
Hvorfor er dette viktige funn?
Funnene fra fagutviklingsprosjektet viser at VR-simulering kan gjøre undervisningen mer variert og øke motivasjonen blant personalet. Det kan bidra til bedre situasjonsforståelse, samarbeid i teamet og utvikling av bredere handlingskompetanse.
At personal får oppleve hvordan pasienter kan oppleve sin situasjon kan føre til en mer hensiktsmessig kommunikasjon, noe som kan redusere risikoen for misforståelser og feiloppfattelser.
På hvilken måte tror dere at fagutviklingsprosjektet kan bli nyttig for helsepersonell, pasienter og pårørende?
VR-simulering kan gi personalet en bredere forståelse av utfordrende situasjoner og hva som kan påvirke dem i en positiv eller negativ retning. Dette kan gi helsepersonell flere verktøy og mestringsalternativer, slik at vi kan møte pasientene på en mer individuelt tilpasset og hensiktsmessig måte. Å gi personalet en «brukeropplevelse» av hvordan det er å ha syns- og hørselshallusinasjoner, vil også kunne bidra til at vi møter pasientene med mer empati og forståelse. På denne måten kan vi også bedre tilpasse kommunikasjon og informasjon til pasientenes behov.
Hvordan kan fagutviklingsprosjektet bidra til økt frivillighet og reduksjon av tvang?
VR-simulering som supplement til vanlig helsefaglig simulering gir en ny vinkel for å observere og reflektere over utfordrende situasjoner. Det å kunne reflektere og trene på slike situasjoner i en trygg setting vil bidra til at vi møter pasientene på en mer individuelt tilpasset måte og med større forståelse. Dette kan bidra til å øke frivilligheten og redusere behovet for tvang. Jeg mener både fagutviklingsprosjektet og spesielt brukeropplevelsen med VR kan være med på å redusere tvangsbruk og fremme frivillighet.