Medisiner mot psykiske lidelser og plager – psykofarmaka
Innhold på denne siden:
1. Hva er psykofarmaka?
Psykofarmaka er en fellesbenevnelse på medisiner som brukes til å behandle psykiske lidelser og dempe ubehagelige psykiske symptomer. På folkemunne kalles psykofarmaka noen ganger for «nervemedisin».
2. Hvordan virker psykofarmaka?
Psykofarmaka virker på hjernens kjemi ved å øke eller senke mengden av de kjemiske signalstoffene i hjernen. Hjernecellene bruker disse kjemiske signalstoffene til å «snakke sammen». Ved enkelte psykiske lidelser er det for mye eller for lite av de kjemiske signalstoffene. Ved å øke eller senke mengden av de kjemiske signalstoffene, også kalt nevrotransmittere, kan psykofarmaka motvirke symptomer på disse lidelsene.
Psykofarmaka virker som regel best når de kombineres med annen behandlig, som for eksempel samtalebehandling og fysisk trening.
3. Hvilke typer psykofarmaka finnes?
Her omtales fem typer av psykofarmaka, og hver type har sine egne bruksområder, fordeler og bivirkninger. De fem hovedtypene er:
- Medisiner mot depresjon, også kalt antidepressiva.
- Medisiner mot angst, også kalt anxiolytika
- Medisiner mot psykose, også kalt antipsykotika
- Medisiner mot ADHD
- Medisiner mot humørsvingninger
4. Medisiner mot depresjon – antidepressiva
Medisiner mot depresjon kalles for antidepressiva. Det finnes mange forskjellige typer antidepressiva, men de fleste virker på den måten at de øker mengden av visse signalstoffer i hjernen.
Den vanligste typen medisin mot depresjon heter SSRI, som er en forkortelse for selektive serotoninreopptakshemmere. Denne typen antidepressiva øker mengden av signalstoffet serotonin i hjernen. Serotonin er et stoff som bl.a. regulerer humør og søvn.
En annen type antidepressiva er såkalte SNRI, som er en forkortelse for selektive noradrenalin reopptakshemmere. Denne typen antidepressiva øker mengden av signalstoffet noradrenalin i hjernen. Noradrenalin er et stoff som bl.a. regulerer humør og våkenhet.
De vanligste bivirkningene av antidepressiva er:
- Døsighet, trøtthet
- Søvnløshet
- Forstoppelse
- Vektøkning
- Seksuelle problemer
- Skjelvinger
- Munntørrhet
Farlige bivirkninger er svært sjelden ved bruk av moderne antidepressiva, selv ved store doser. Man kan ikke bli avhengig av antidepressiva i biologisk forstand.
Eksempler på antidepressiva er Cipramil, Cipralex, Zoloft, Efexor, Wellbutrin og Remeron.
Du finner mer om medisiner mot depresjon her.
5. Medisiner mot angst
Medisiner mot depresjon, antidepressiva, brukes ofte også mot angst. I tillegg brukes benzodiasepiner, betablokkere og antipsykotika mot angst.
5.1 Benzodiasepiner
Benzodiasepinene er medisiner som øker effekten av hjernens dempende system, GABA-systemet, slik at man føler seg roligere og mer avslappet. Disse medisinene er vanedannende ved lengre tids bruk, og vil da kreve økte doser for å få den samme effekten. Dette kaller man tilvenning. Bezodiasepiner bør derfor brukes kun i kortere perioder.
De vanligste bivirkningene av benzodiasepinene er:
- Søvnighet
- Slapphet
- Forvirring
- Svimmelhet
- Nedsatt reaksjonsevne
- Problemer med hukommelsen
Ved kort tids bruk, og i mindre doser, er bivirkningene vanligvis relativt beskjedne. NB! Bruk av benzodiasepiner kan gjøre at man ikke har lov til å kjøre bil. Snakk med legen din om dette.
Eksempler på benzodiazepiner er Vival, Valium, Stesolid, Xanor og Sobril.
Du finner mer om bezodiasepiner her.
5.2 Betablokkere
Betablokkere er medisiner som vanligvis brukes mot høyt blodtrykk og for regulering av hjerterytme. Disse medisinene virker ved å dempe nervesystemets stress-systemer, og derfor kan de også brukes til å behandle de fysiske symptomene på angst, inkludert økt hjerterytme, kvalme, svette og skjelving.
De vanligste bivirkningene av betablokkere er:
- Muskeltretthet
- Kalde hender og føtter
- Tretthet
- Konsentrasjonsvansker
- Mareritt
- Urolig søvn
- Depresjon
- Svimmelhet
- Kvalme, brekninger, diaré
Bivirkninger er vanlige, men sjelden farlige. Betablokkere kan forverre astma. Man skal ikke avslutte behandling med betablokkere brått; avslutning skal skje ved at man trapper ned medisinen gradvis.
Eksempler på betablokkere er Pranolol, Sotalo, Selo-Zok og Atenolol.
6. Medisiner mot ADHD – sentralstimulerende
Medisiner mot depresjon, antidepressiva, kan også brukes mot ADHD. I tillegg brukes såkalte sentralstimulerende medisiner. Sentralstimulerende midler kan redusere impulsivitet, og gjøre det lettere å organisere og gjennomføre oppgaver. I tillegg kan disse medisinene gi bedre konsentrasjon, samt redusere kroppslig uro.
Sentralstimulerende virker ved å øke mengden av et signalstoff som heter dopamin i den fremre del av hjernen. Denne delen av hjernen er «sjefen» i hjernen, og styrer mye av adferden vår.
De vanligste bivirkningene av sentralstimulerende midler er:
- Søvnløshet
- Redusert appetitt
- Vekttap
- Hodepine
- Angst
Sentralstimulerende medisiner er klassifisert som narkotiske legemidler. I normale doser gir disse medisinene ikke ruseffekt. Det er et krav at man har vært rusfri i lengre tid før man kan starte med sentralstimulerende medisiner.
Eksempler på sentralstimulerende medisiner er Ritalin, Concerta og Aduvanz.
Du finner mer om sentralstimulerende medisiner her.
7. Medisiner mot psykose – antipsykotika
Ved psykoser, som f.eks. schizofreni, finner man ofte økt mengde av dopamin i hjernen, noe som bl.a. kan gi hallusinasjoner og vrangforestillinger. Medisiner mot psykose, også kalt antipsykotika, virker bl.a. ved at de reduserer effekten av signalstoffet dopamin i hjernen, og på den måten kan de bidra til å redusere hallusinasjoner og vrangforestillinger.
De vanligste bivirkningene av antipsykotika er:
- Tretthet, søvnighet
- Rask puls
- Svimmelhet
- Vektøkning og forhøyet blodsukker
- Nedsatt seksuell evne og interesse
- Forstyrrelser i menstruasjonsperiodene
Eksempler på antipsykotika er Xeplion, Risperdal, Zyprexa og Abilify.