Brukermedvirkning er en lovfestet rett i Norge. Men hvordan fungerer dette når pasientene er dømt til behandling, og sikkerhet alltid må ivaretas? Denne modulen gir deg oversikt over lovverket – og hvordan brukermedvirkning fungerer i sikkerhetspsykiatrien.
Læringsmål
- Kjenne til pasientens rett til medvirkning i lovverket.
- Forstå hvordan medvirkning balanseres med samfunnsvern, sikkerhet og faglig forsvarlighet.
Lovgrunnlag, kort forklart
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1: Pasienten har rett til å medvirke.
- I sikkerhetspsykiatrien gjelder de samme rettighetene, men rammene settes av sikkerhet, samfunnsvern og faglig forsvarlighet.
Hva er medvirkning?
Medvirkning betyr at pasienter skal involveres i beslutninger om egen behandling. Pasienten har rett til å bli hørt, få tilpasset informasjon og påvirke valg av undersøkelser og behandlingsmetoder. Retten til medvirkning er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Pasienten bestemmer også selv om – og hvordan – pårørende skal involveres.
Hvilken informasjon skal gis?
Pasienten skal få relevant, forståelig og tilpasset informasjon om:
- egen helsetilstand
- mulige undersøkelser og behandlinger
- risiko, fordeler og alternativer
Eksempler på tilpasninger:
- Informasjon kan forenkles eller støttes med visuelle hjelpemidler, gjentakelser eller pauser – tilpasset pasientens forutsetninger.
Medvirkning i praksis
En samtykkekompetent pasient kan velge mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer – også når valget ikke er det behandleren anbefaler. Samtidig kan medvirkning aldri gå på bekostning av faglig forsvarlighet.
Pasienter uten samtykkekompetanse kan ikke ta beslutninger om egen behandling. Men de har likevel rett til å få tilpasset informasjon, til å medvirke i, og påvirke, egen behandling og eget omsorgstilbud i den grad det er mulig og forsvarlig.
Medvirkning handler både om store behandlingsvalg og små hverdagsvalg, som aktiviteter, døgnstruktur eller preferanser i miljøterapeutiske tiltak.
Case: Ønske om utgang
Maria er dømt til tvungent psykisk helsevern og er innlagt på en sikkerhetsavdeling. Hun uttrykker sterkt ønske om utgang for å oppleve mestring og normalitet. Medvirkning gjelder, men vurderingen må også ta hensyn til sikkerhet, risiko og faglig forsvarlighet.
Hvordan kan du ivareta Marias medvirkning i denne situasjonen?
Velg de to alternativene som best ivaretar medvirkning innenfor sikkerhetspsykiatriens rammer.
Alternativ A:
Utforske hvorfor utgang er viktig for Maria, og gjøre hennes perspektiv til en del av den faglige vurderingen – samtidig som du tydelig forklarer hvilke rammer risiko- og sikkerhetsvurderinger setter. Forslå gradvis tilnærming (f.eks. utgang med følge).
Se svaret
Riktig
Alternativ B:
Vente med dialog, og henvise henne til behandlingsplanen der det star at hun ikke har utgang, slik hun ikke får forventninger om noe mer. Så kan personalet heller diskutere temaet internt for å holde arbeidsdagen mer forutsigbar.
Se svaret
Galt
Alternativ C:
La samfunnsvern veie tyngst fordi hun er dømt, og derfor redusere betydningen av hennes ønsker frem til riskoen kan vurderes som “lav til ikke eksistrende”. I dette tilfellet betyr det at utgang automatisk bortfaller.
Se svaret
Galt
Alternativ D:
Drøfte sammen med Maria hvilke andre former for mestring og innflytelse som kan være aktuelle, selv om utgang ikke er forsvarlig nå – slik at medvirkning likevel er reell.
Se svaret
Riktig
Oppsummering
- Medvirkning gjelder også i sikkerhetspsykiatrien. Pasientens ønsker skal alltid lyttes til og vektlegges.
- Samtidig må alle beslutninger tas innenfor rammene av sikkerhet, samfunnsvern og faglig forsvarlighet, med krav til trygghet, risikovurderinger og behandling som forebygger skade for pasienten selv, medpasienter, ansatte og samfunnet.