Læringsmål
Etter denne modulen skal du:
- Forstå hva recoveryorientert praksis handler om
- Kunne gi eksempler på brukermedvirkning i egen behandling
Hva er recovery?
Recoveryorientert praksis er brukermedvirkning på individnivå, der pasientens egne mål og ønsker brukes aktivt i planleggingen av behandlingen. Internasjonal forskning tyder på at recoveryorientert praksis kan gjennomføres også i sikkerhetspsykiatriske settinger uten å svekke sikkerheten. Den kan også styrke forebygging, samarbeid og opplevelse av mening i behandlingen.
Recoveryorientert praksis kan også handle om små, konkrete grep i hverdagen: å utforske hva som gir pasienten opplevelse av mening, å støtte realistiske delmål, å bruke språk som fremmer verdighet og å gi valgmuligheter der det er forsvarlig.
- Recoveryorientert praksis betyr at pasienten jobber mot et liv som oppleves mer meningsfullt og håpefullt – ikke at alle symptomer nødvendigvis forsvinner
- Fokus ligger derfor ikke bare på å redusere symptomer, men på hva som gir pasienten opplevelse av mestring, utvikling og kontroll i eget liv
- Pasienten ses som en aktiv deltaker: det er viktig å spørre hva som er viktig for dem, og hva som gir retning i bedringsprosessen
CHIME – et praktisk verktøy i sikkerhetspsykiatrien
Som helsepersonell i sikkerhetspsykiatrien arbeider du innenfor tydelige rammer knyttet til sikkerhet, risiko og lovverk. Samtidig har du en sentral rolle i pasientens personlige recoveryprosess.
En av de mest anerkjente og forskningsbaserte modellene for personlig recovery er CHIME-modellen (Leamy et al., 2011). Den bygger på en omfattende systematisk gjennomgang av recoveryforskning og identifiserer fem forhold som har avgjørende betydning i personlige recoveryprosesser:
C
Connectedness – Opplevelse av relasjon, tilhørighet og sosial støtte
H
Hope and optimism about the future – Håp og tro på mulighet for endring
I
Identity – Utvikling av en identitet utover sykdom, hendelser og dom
M
Meaning in life – Opplevelse av mening og retning i livet
E
Empowerment – Erfaring av innflytelse, ansvar og kontroll
Disse faktorene gjelder også i sikkerhetspsykiatrien. CHIME kan brukes som et konkret refleksjonsverktøy i det daglige arbeidet – i samtaler, miljøterapi, behandlingsmøter og risikovurderinger.
Recoveryorientert praksis i sikkerhetspsykiatrien
- Pasientens mål og håp kan ikke styre alle beslutninger, men de er fortsatt viktige for motivasjon og retning i behandlingen
- Recoveryorientert praksis betyr å gi pasienten innflytelse der det er mulig, innenfor de rammene sikkerhetspsykiatrien setter
- Selv når et mål som eksempelvis permisjon eller aktivitet ikke kan gjennomføres nå, kan man likevel samarbeide om:
- Hva målet betyr for pasienten
- Hva som skal til for å nærme seg det
- Hvilke delmål som kan jobbes med underveis
- Slik kan man bidra til å bevare håp, forutsigbarhet og opplevelsen av at pasienten har noe å bidra med i egen behandling
Recoverybegreper i en rettspsykiatrisk kontekst
I sikkerhetspsykiatrien må recovery forstås innenfor rammer av sikkerhet, risikovurdering og samfunnsvern. Forskning viser at recoveryorientert praksis også kan gjennomføres i slike kontekster, men at begrepet ofte må tilpasses den rettspsykiatriske virkeligheten.
Derfor brukes flere ulike recoverybegreper som belyser forskjellige sider av pasientens bedringsprosess som personlig utvikling, sosial deltakelse, arbeid med kriminalitet og trygg håndtering av risiko. Å kjenne til disse begrepene kan gjøre det lettere å forstå hvordan recovery og sikkerhet kan utvikles parallelt i behandlingen.
- Personlig recovery: Prosess hvor pasienten arbeider med å komme til å leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv, tross eventuelle begrensninger knyttet til psykisk lidelse
- Sosial recovery: Prosess hvor pasienten er i interaksjon med andre, og hvor det er fokus på sosialt funksjonsnivå, herunder beskjeftigelse, fritid og deltagelse
- Offender recovery: Prosess med å komme overens med konsekvensene av kriminalitet og psykisk lidelse som har ført til en psykiatrisk særforanstaltning
- Secure recovery: Prosess som handler om arbeidet med å skape et trygt og stabilt miljø for pasienter, medpasienter og personale i døgnenheter, ambulante tjenester og poliklinikk
- Klinisk recovery: Prosess hvor pasienten i samarbeid med helsepersonell oppnår full remisjon, dvs. opphør av symptomer og behandlingsbehov
(Kilde: Møllerhøj, J & Berring. Lene L.: Recovery og retspsykiatriske patienter, kapitel 6 pp.129–152, I: Bjerrum Møller, S. & Austin, F.S.: Recovery. At komme sig over psykisk lidelse, 2023)
Case: Permisjon som mål og håp
Jonas er innlagt på sikkerhetsavdeling etter en alvorlig hendelse med vold mot personalet på en annen avdeling.
Han har den uken fremstått mer stabil, og i en samtale sier han:
«Det jeg jobber for nå, er å få en permisjon. Bare noen timer ute ville gjort at jeg føler livet mitt ikke er helt over og at jeg får et avbrekk fra hverdagen på avdelingen.»
Permisjon er viktig for Jonas som symbol på håp og retning.
Samtidig vet personalet at permisjon innebærer risikovurdering, faglige beslutninger og rammer han ikke selv kan styre.
Hvordan kan du ivareta medvirkning og recoveryorientert praksis, uten å love noe du ikke kan holde og uten å gå på kompromiss med sikkerhet og forsvarlighet?
Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».
Alternativ A:
Utforske hvorfor permisjon er viktig for Jonas, og samarbeide om hvilke ferdigheter eller steg som kan bringe ham nærmere målet – selv om tidspunktet ikke kan avklares nå.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet tar Jonas’ ønske på alvor og utforsker hva permisjon representerer for ham – som håp, mestring og retning. Selv om tidspunkt ikke kan avklares, gir samarbeidet om delmål og ferdigheter pasienten reell medvirkning. Hvordan kan slike samtaler bidra til motivasjon og opplevelse av fremdrift, selv når rammene er tydelige?
Alternativ B:
Si at permisjon ikke er aktuelt på dette tidspunktet, og at temaet ikke bør tas opp før behandlingen har kommet lenger.
Se svaret
Mindre egnet
Å utsette samtalen kan oppleves ryddig og forutsigbart for personalet, men kan samtidig signalisere at pasientens håp ikke er relevant nå. Hvordan kan det å lukke samtalen påvirke motivasjon, allianse og opplevelsen av å bli tatt på alvor – særlig i langvarige behandlingsforløp?
Alternativ C:
Forklare hvilke vurderinger som ligger til grunn for permisjoner generelt, som eksempelvis voldsrisikovurdering og samfunnsvern, og invitere Jonas inn i refleksjon rundt hva han selv kan påvirke i prosessen.
Se svaret
Egnet
Ved å være åpen om hvilke vurderinger som ligger til grunn for permisjoner, inviteres Jonas inn i en felles forståelse av prosessen. Dette kan gi opplevelse av innflytelse, selv om utfallet ikke er avklart. Hvordan kan transparens rundt risiko og rammer bidra til tryggere samarbeid over tid?
Alternativ D:
Signalisere at permisjon trolig er gjennomførbart snart, for å styrke motivasjonen hans og holde håpet oppe.
Se svaret
Mindre egnet
Å signalisere at permisjon «trolig» snart er mulig kan virke motiverende på kort sikt, men innebærer risiko for å skape forventninger som ikke kan innfris. Hvordan kan dette påvirke tillit og samarbeid dersom vurderingene senere tilsier noe annet?
Oppsummering
- Recoveryorientert praksis på individnivå handler om å støtte pasientens egen bedringsprosess, også når rammene i sikkerhetspsykiatrien begrenser hva som er mulig akkurat der og da
- Ved å samarbeide om mål, delmål og forståelse av prosessen kan pasienten fortsatt oppleve håp, innflytelse og retning i behandlingen
- Recoveryorientert praksis kan bidra til å styrke motivasjon og trygghet hos pasienten, samtidig som sikkerhet og faglig forsvarlighet ivaretas
Kilder og videre lesing
Bøker:
- Karlsson, B. og Borg, M. (2023) Recovery. Tradisjoner, fornyelser og praksiser
- I Bjerrum Møller, S Austin, S.F (eds).: Recovery. At komme sig over psykisk lidelse, 2023
Annen faglitteratur: