Recoveryorientert praksis i sikkerhetspsykiatrisk kontekst forutsetter et miljø som er trygt og stabilt for pasienten, medpasienter og personalet. Systematisk arbeid med voldsrisikovurdering og risikohåndtering danner derfor rammen for hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres.
Læringsmål
Etter denne modulen skal du:
- Forstå hvordan voldsrisikovurdering setter rammer for brukermedvirkning i sikkerhetspsykiatrien
- Kjenne til sentrale verktøy for vurdering og håndtering av voldsrisiko
- Forstå hvordan pasienten kan involveres i risikohåndtering og vurderingen på en trygg og faglig forsvarlig måte
Risikovurdering som en del av rammene for medvirkning
Risikovurdering handler om:
- Å identifisere faktorer som kan øke eller redusere risikoen for vold
- Å forebygge alvorlige hendelser gjennom tidlig innsats
- Å gi et faglig grunnlag for beslutninger som angår pasientens frihet, tiltak og rammer
Risikovurdering brukes ikke for å frata pasienten rettigheter, men for å legge til rette for medvirkning på en trygg og forsvarlig måte.
Hvordan gjøres en voldsrisikovurdering?
I Norge anbefales strukturert klinisk vurdering (SKV). Det innebærer bruk av anerkjente verktøy kombinert med klinisk skjønn.
Vanlige verktøy i praksis for vurdering av voldsrisiko:
- V-RISK 10: Kartlegging for å avdekke behov for videre risikovurdering.
- BVC (Brøset Violence Checklist): Vurdering av kortsiktig risiko for vold.
- HCR 20: Ved omfattende voldsrisikoutredning anbefales det av HDIR at HCR-20V3 benyttes. HCR-20V3 består av 20 ledd: 10 for fortid (Historiske faktorer), 5 for nåtid (Kliniske faktorer) og 5 for fremtid (Risikohåndteringsfaktorer) (Douglas, Hart, Webster, og Belfrage, 2014).
- START: Bygger på den samme kunnskapsbasisen som HCR-20 (Webster m. fl., 2004) og anbefales av HDIR. Dette redskapet er en strukturert klinisk veileder for vurdering av risiko for vold (mot seg selv og andre) og andre uønskede hendelser som rusmiddelproblemer, alvorlig svikt i egenomsorg, voldsutsatthet og rømming. START er laget for tverrfaglig bruk og består av 20 dynamiske ledd hvor sårbarheter og ressurser vurderes i forhold til risiko.
- SORT: Ved behov kan det gjennomføres en triage hos personer med seksuell interesse for barn, for å vurdere risikoen for seksuelle overgrep.
Verktøyene gir ikke fasitsvar, men støtter faglige vurderinger.
Hva bør helsepersonell merke seg?
Risikovurdering er dynamisk, der risiko kan endre seg over tid og situasjoner. Vurderingen skal ta hensyn både til:
- Pasientens individuelle forhold
- Omgivelsene rundt pasienten, for eksempel at risikoen kan være annerledes på sengepost enn hjemme eller i kommunal bolig
Risikovurdering skal alltid følges av risikohåndtering, i form av konkrete, individuelle tiltak.
Sammenhengen med brukermedvirkning
- Pasienten har rett til å medvirke i utformingen av tiltak, også ved voldsrisiko, så langt det er mulig og forsvarlig
- Medvirkning betyr ikke full bestemmelsesrett, men reell involvering i vurderinger og tiltak
- Gode risikovurderinger kan åpne for mer medvirkning over tid, ikke mindre
Oppsummering
- Risikovurdering setter rammene for hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres, ikke OM den skal gjennomføres
