Brukermedvirkning er en lovfestet rett i Norge. Men hvordan fungerer dette når pasientene er dømt til behandling, og sikkerhet alltid må ivaretas? Denne modulen gir deg oversikt over lovverket – og hvordan brukermedvirkning fungerer i sikkerhetspsykiatrien.
Læringsmål
Etter denne modulen skal du:
- Kjenne til pasientens rett til medvirkning i egen behandling
- Forstå hvordan medvirkning balanseres med samfunnsvern, sikkerhet og faglig forsvarlighet
Lovgrunnlag – kort forklart
- Lov om pasient- og brukerrettigheter § 3-1: Pasienten har rett til å medvirke i egen behandling
- Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK): Slår fast grunnleggende rettigheter som retten til privatliv, vern om personlig integritet og selvbestemmelse
- CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne): Sikrer at personer med funksjonsnedsettelser har rett til selvbestemmelse, likeverd og deltakelse i samfunnet, også i helsetjenester
- Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m § 3-10: Kommunen skal legge til rette for brukermedvirkning i planlegging, utvikling og evaluering av helse- og omsorgstjenester
- Lov om helseforetak § 35: Helseforetakene skal sikre brukermedvirkning i planlegging og utvikling av spesialisthelsetjenester og innhente pasienters erfaringer
I sikkerhetspsykiatrien gjelder de samme rettighetene, men rammene settes av sikkerhet, samfunnsvern og faglig forsvarlighet.
Hva er medvirkning?
Medvirkning betyr at pasienter skal involveres i beslutninger om egen behandling, og få mulighet til å medvirke i utviklingen av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har rett til å bli hørt, få tilpasset informasjon og påvirke valg av undersøkelser og behandlingsmetoder.
Hvilken informasjon skal gis?
Pasienten skal få relevant, forståelig og tilpasset informasjon om:
- Egen helsetilstand
- Mulige undersøkelser og behandlinger
- Risiko, fordeler og alternativer
Eksempler på tilpasninger:
Informasjon kan forenkles eller støttes med visuelle hjelpemidler, gjentakelser eller pauser, tilpasset pasientens forutsetninger.
Medvirkning og beslutningskompetanse
En pasient med beslutningskompetanse kan velge mellom tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer, også når valget ikke er det behandleren anbefaler. Samtidig kan medvirkning aldri gå på bekostning av faglig forsvarlighet.
Beslutningskompetanse er ikke nødvendigvis noe en pasient enten har eller ikke har én gang for alle. Den kan variere over tid og mellom ulike beslutninger. En pasient kan ha beslutningskompetanse i noen spørsmål, men trenge mer støtte eller mangle beslutningskompetanse i andre.
Manglende beslutningskompetanse betyr ikke at pasienten faller utenfor brukermedvirkning. Pasienten skal fortsatt få informasjon som er tilpasset forutsetningene sine, få anledning til å uttrykke ønsker og preferanser, og bli hørt så langt det er mulig og forsvarlig.
På de områdene pasienten mangler beslutningskompetanse, er det behandlingsansvarlig helsepersonell som tar beslutningene. Pasienten har likevel rett til å få tilpasset informasjon, og skal medvirke og påvirke egen behandling og eget omsorgstilbud i den grad det er mulig og faglig forsvarlig. Nærmeste pårørende har som hovedregel rett til å medvirke sammen med pasienten.
Medvirkning handler både om store behandlingsvalg og små hverdagsvalg, som aktiviteter, døgnstruktur eller preferanser i miljøterapeutiske tiltak.
Medvirkning innenfor sikkerhetspsykiatriens rammer
I sikkerhetspsykiatrien må retten til medvirkning alltid forstås i lys av risiko, sikkerhet og samfunnsvern. Medvirkning betyr at pasienten skal høres og involveres i beslutninger om eget forløp, men beslutninger må baseres på faglig forsvarlige vurderinger. Samtidig bygger arbeidet på en grunnleggende dobbelthet: Helsepersonell skal både gi behandling og støtte pasientens recovery, samtidig som helsepersonell skal ivareta samfunnets behov for trygghet.
Denne dobbeltoppgaven innebærer at beslutninger ikke bare handler om pasientens ønsker og kliniske utvikling, men også om risiko og hensynet til samfunnsvern og rettsfølelsen hos dem som er berørt av lovbruddet.
Det dobbelte ansvaret kan bety at pasientens progresjon ikke alltid kan skje i det tempo pasienten eller pårørende ønsker, fordi flere hensyn må ivaretas samtidig.
Ved spørsmål som utgang, permisjon eller andre tiltak som kan innebære risiko, skal vurderinger bygge på strukturert risikovurdering etter anerkjente metoder, kombinert med klinisk skjønn. Risikovurdering brukes ikke for å frata pasienten rettigheter, men for å tilpasse medvirkning på en trygg og forsvarlig måte.
Tvang og brukermedvirkning
Brukermedvirkning gjelder også når pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern eller andre tvangsmessige rammer. Tvang opphever ikke pasientens rett til informasjon, til å bli hørt og til å medvirke så langt det er mulig.
I praksis kan dette bety at pasienten involveres i hvordan tvangstiltak gjennomføres, hvordan situasjoner forebygges, og hvordan erfaringer fra tiltak og hendelser brukes i videre behandling. Selv når pasienten ikke kan bestemme utfallet, kan helsepersonell legge til rette for reell involvering ved å gi tydelig informasjon, forklare begrunnelsen for tiltak og være åpne om hva pasienten kan påvirke.
Case: Medvirkning, rammer og pårørende
Du er ansatt på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling og tar imot en ny pasient som heter Frida. Du skal følge opp Frida som del av behandlingsteamet.
Frida uttrykker et sterkt ønske om å være aktivt med i utformingen av sin behandling. Hun har flere konkrete ønsker, blant annet i svømmehall og kunstterapi hver dag. Avdelingen har imidlertid ikke mulighet til å tilby dette innenfor sine rammer.
Frida ønsker også å ha kontakt med søsteren sin, som er hennes nærmeste pårørende. Hun vil gjerne at søsteren skal delta i behandlingsmøter og få informasjon om behandlingen hun mottar på avdelingen. Samtidig er hun tydelig på at hun ikke ønsker at søsteren skal få annen informasjon enn det som handler om selve behandlingen.
Spørsmål
Hvordan kan du som ansatt ivareta Fridas rett til medvirkning innenfor rammene av sikkerhetspsykiatrien?
Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».
Alternativ A:
Du tar deg tid til å utforske hva som ligger bak Fridas ønsker om svømming og kunstterapi, og forklarer samtidig hvilke tilbud og rammer avdelingen har. Sammen ser dere på hva som er mulig å tilpasse innenfor forsvarlige og tilgjengelige alternativer.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet ivaretar kjernen i pasientens rett til medvirkning etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Frida blir invitert til å forklare hva som ligger bak ønskene hennes, samtidig som hun får tydelig informasjon om hvilke tilbud og rammer avdelingen faktisk har.
Medvirkning handler ikke om å få gjennomslag for alle ønsker, men om å bli tatt på alvor i prosessen. Ved å utforske ønskene og forklare rammene, gis Frida reell innflytelse uten at det skapes urealistiske forventninger eller brytes med faglig forsvarlighet.
Dette bidrar også til bedre samarbeid, fordi pasienten forstår hvorfor enkelte ønsker ikke kan innfris, og hvilke alternativer som finnes.
Alternativ B:
Du informerer Frida om at hennes ønsker ikke kan imøtekommes, og forklarer at behandlingen må følge det avdelingen har bestemt og kan tilby.
Se svaret
Mindre egnet
Selv om det er korrekt at avdelingen ikke kan tilby alle ønskede tiltak, blir dette alternativet lite egnet fordi det avslutter dialogen før pasientens perspektiv er utforsket. Frida får informasjon om begrensninger, men ikke reell mulighet til å medvirke.
En slik tilnærming kan oppleves som avvisende og bidra til motstand eller redusert tillit, særlig hos pasienter som allerede har begrenset kontroll over egen situasjon. Medvirkning handler også om hvordan informasjon gis, ikke bare hva som sies.
Dette alternativet ivaretar rammene, men ikke medvirkningen.
Alternativ C:
Du snakker med Frida om hvordan hun ønsker at søsteren skal involveres, og avklarer konkret hvilken informasjon hun samtykker til at deles. Dette dokumenteres i journalsystemet og formidles tydelig i behandlingsteamet.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet er godt forankret i pasientens rett til å bestemme om og hvordan pårørende skal involveres. Frida ønsker at søsteren skal delta i behandlingsmøter og få informasjon om behandlingen, men ikke mer enn det.
Ved å avklare dette eksplisitt, dokumentere samtykket og formidle det til teamet, sikres både pasientens autonomi og forutsigbar praksis. Det forebygger misforståelser, grenseoverskridelser og ulik håndtering mellom ansatte.
Alternativ D:
Du legger til rette for at søsteren får delta i behandlingsmøter og får generell informasjon, fordi du vurderer dette som nyttig for Frida. Du har ikke avklart dette noe nærmere med Frida, men hun har jo sagt tidligere at hun ønsker at søsteren skal involveres.
Se svaret
Mindre egnet
Selv om intensjonen er å støtte pasienten, er dette alternativet mindre egnet fordi involveringen ikke er tydelig avklart og samtykket til av Frida. Når en pasient er samtykkekompetent, er det hun som bestemmer hvilken informasjon som kan deles, og i hvilket omfang pårørende skal involveres.
Samtidig har pårørende i noen situasjoner rett til generell informasjon og rett til å bli ivaretatt i møte med tjenestene. Dette kan skape krevende dilemmaer for helsepersonell, særlig når hensynet til pasientens autonomi og pårørendes behov står i spenning til hverandre.
God praksis innebærer derfor å:
- avklare pasientens samtykke konkret
- tydeliggjøre hva som kan deles og ikke
- ivareta pårørende innenfor rammene av taushetsplikten (les mer om taushetsplikt her)
Pårørende kan være en viktig ressurs, men involvering må skje i tråd med lovverk, samtykke og tydelige rammer.
Alternativ E:
Du forklarer Frida at hun har rett til å medvirke i behandlingen, men at helsepersonell har ansvar for å sikre faglig forsvarlig behandling. Sammen snakker dere om hvilke deler av behandlingen hun kan påvirke, og hvilke rammer som er faste.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet bidrar til å rydde opp i en vanlig misforståelse: at medvirkning betyr at pasienten bestemmer alt. Ved å tydeliggjøre at pasienten har rett til å medvirke, men at helsepersonell har ansvar for faglig forsvarlige beslutninger, skapes realistiske forventninger.
Samtidig gir dette rom for samarbeid, fordi det blir tydelig hvilke deler av behandlingen pasienten kan påvirke, og hvilke rammer som er faste. Slik tydelighet kan være viktig fordi uklare roller kan føre til frustrasjon, konflikt og mistillit.
Case: Medvirkning, rammer og pårørende
Du er ansatt på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling og tar imot en ny pasient som heter Frida. Du skal følge opp Frida som del av behandlingsteamet.
Frida uttrykker et sterkt ønske om å være aktivt med i utformingen av sin behandling. Hun har flere konkrete ønsker, blant annet i svømmehall og kunstterapi hver dag. Avdelingen har imidlertid ikke mulighet til å tilby dette innenfor sine rammer.
Spørsmål 1
Hvordan kan du som ansatt ivareta Fridas rett til medvirkning innenfor rammene av sikkerhetspsykiatrien?
Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».
Alternativ A:
Du tar deg tid til å utforske hva som ligger bak Fridas ønsker om svømming og kunstterapi, og forklarer samtidig hvilke tilbud og rammer avdelingen har. Sammen ser dere på hva som er mulig å tilpasse innenfor forsvarlige og tilgjengelige alternativer.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet ivaretar kjernen i pasientens rett til medvirkning etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1. Frida blir invitert til å forklare hva som ligger bak ønskene hennes, samtidig som hun får tydelig informasjon om hvilke tilbud og rammer avdelingen faktisk har.
Medvirkning handler ikke om å få gjennomslag for alle ønsker, men om å bli tatt på alvor i prosessen. Ved å utforske ønskene og forklare rammene, gis Frida reell innflytelse uten at det skapes urealistiske forventninger eller brytes med faglig forsvarlighet.
Dette bidrar også til bedre samarbeid, fordi pasienten forstår hvorfor enkelte ønsker ikke kan innfris, og hvilke alternativer som finnes.
Alternativ B:
Du informerer Frida om at hennes ønsker ikke kan imøtekommes, og forklarer at behandlingen må følge det avdelingen har bestemt og kan tilby.
Se svaret
Mindre egnet
Selv om det er korrekt at avdelingen ikke kan tilby alle ønskede tiltak, blir dette alternativet lite egnet fordi det avslutter dialogen før pasientens perspektiv er utforsket. Frida får informasjon om begrensninger, men ikke reell mulighet til å medvirke.
En slik tilnærming kan oppleves som avvisende og bidra til motstand eller redusert tillit, særlig hos pasienter som allerede har begrenset kontroll over egen situasjon. Medvirkning handler også om hvordan informasjon gis, ikke bare hva som sies.
Dette alternativet ivaretar rammene, men ikke medvirkningen.
Alternativ C:
Du forklarer Frida at hun har rett til å medvirke i behandlingen, men at helsepersonell har ansvar for å sikre faglig forsvarlig behandling. Sammen snakker dere om hvilke deler av behandlingen hun kan påvirke, og hvilke rammer som er faste.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet bidrar til å rydde opp i en vanlig misforståelse: at medvirkning betyr at pasienten bestemmer alt. Ved å tydeliggjøre at pasienten har rett til å medvirke, men at helsepersonell har ansvar for faglig forsvarlige beslutninger, skapes realistiske forventninger.
Samtidig gir dette rom for samarbeid, fordi det blir tydelig hvilke deler av behandlingen pasienten kan påvirke, og hvilke rammer som er faste. Slik tydelighet kan være viktig fordi uklare roller kan føre til frustrasjon, konflikt og mistillit.
Frida ønsker også å ha kontakt med søsteren sin, som er hennes nærmeste pårørende. Hun vil gjerne at søsteren skal delta i behandlingsmøter og få informasjon om behandlingen hun mottar på avdelingen. Samtidig er hun tydelig på at hun ikke ønsker at søsteren skal få annen informasjon enn det som handler om selve behandlingen.
Spørsmål 2
Hvordan kan helsepersonell legge til rette for at Fridas søster involveres i behandlingen, samtidig som Fridas ønsker og grenser for informasjonsdeling blir ivaretatt?
Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».
Alternativ A:
Du snakker med Frida om hvordan hun ønsker at søsteren skal involveres, og avklarer konkret hvilken informasjon hun samtykker til at deles. Dette dokumenteres i journalsystemet og formidles tydelig i behandlingsteamet.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet er godt forankret i pasientens rett til å bestemme om og hvordan pårørende skal involveres. Frida ønsker at søsteren skal delta i behandlingsmøter og få informasjon om behandlingen, men ikke mer enn det.
Ved å avklare dette eksplisitt, dokumentere samtykket og formidle det til teamet, sikres både pasientens autonomi og forutsigbar praksis. Det forebygger misforståelser, grenseoverskridelser og ulik håndtering mellom ansatte.
Alternativ B:
Du legger til rette for at søsteren får delta i behandlingsmøter og får generell informasjon, fordi du vurderer dette som nyttig for Frida. Du har ikke avklart dette noe nærmere med Frida, men hun har jo sagt tidligere at hun ønsker at søsteren skal involveres.
Se svaret
Mindre egnet
Selv om intensjonen er å støtte pasienten, er dette alternativet mindre egnet fordi involveringen ikke er tydelig avklart og samtykket til av Frida. Når en pasient er samtykkekompetent, er det hun som bestemmer hvilken informasjon som kan deles, og i hvilket omfang pårørende skal involveres.
Samtidig har pårørende i noen situasjoner rett til generell informasjon og rett til å bli ivaretatt i møte med tjenestene. Dette kan skape krevende dilemmaer for helsepersonell, særlig når hensynet til pasientens autonomi og pårørendes behov står i spenning til hverandre.
God praksis innebærer derfor å:
- avklare pasientens samtykke konkret
- tydeliggjøre hva som kan deles og ikke
- ivareta pårørende innenfor rammene av taushetsplikten (les mer om taushetsplikt her)
Pårørende kan være en viktig ressurs, men involvering må skje i tråd med lovverk, samtykke og tydelige rammer.
Alternativ C:
Du forklarer Frida at hun har rett til å medvirke i behandlingen, men at helsepersonell har ansvar for å sikre faglig forsvarlig behandling. Sammen snakker dere om hvilke deler av behandlingen hun kan påvirke, og hvilke rammer som er faste.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet bidrar til å rydde opp i en vanlig misforståelse: at medvirkning betyr at pasienten bestemmer alt. Ved å tydeliggjøre at pasienten har rett til å medvirke, men at helsepersonell har ansvar for faglig forsvarlige beslutninger, skapes realistiske forventninger.
Samtidig gir dette rom for samarbeid, fordi det blir tydelig hvilke deler av behandlingen pasienten kan påvirke, og hvilke rammer som er faste. Slik tydelighet kan være viktig fordi uklare roller kan føre til frustrasjon, konflikt og mistillit.
Oppsummering
- Medvirkning gjelder også i sikkerhetspsykiatrien
- Pasientenes ønsker skal alltid lyttes til og vektlegges i vurderinger og beslutninger
- Beslutninger må samtidig ivareta sikkerhet, samfunnsvern og faglig forsvarlighet med nødvendige risikovurderinger og behandling som forebygger skade på pasienten selv, medpasienter, ansatte og samfunnet
