Modul 5

Brukermedvirkning på avdelingsnivå

Illustrasjon

→

→

→

→

→

→

→

Brukermedvirkning på avdelingsnivå handler om systematisk involvering av pasientene i utvikling og forbedring av tjenestene på avdelingen – ikke om enkeltstående innspill eller informasjon i etterkant av beslutninger.

Læringsmål

Etter denne modulen skal du:

  • Forstå hva brukermedvirkning på avdelingsnivå betyr i sikkerhetspsykiatri
  • Kjenne til hvordan brukermedvirkning kan gjennomføres på avdelingen uten at sikkerheten svekkes

Hva menes med avdelingsnivå?

Brukermedvirkning på avdelingsnivå innebærer å involvere pasientene i utvikling og forbedring av tjenestene, der det er forsvarlig og mulig. Dette handler om hvordan avdelingen er organisert og utviklet, og ikke om den enkelte pasients behandling. Forutsigbare rammer, faste arenaer og oppfølging av innspill gjør det lettere å bruke erfaringene i forbedringsarbeid.

I sikkerhetspsykiatrien gjelder dette blant annet:

  • Felles rutiner og husordensregler
  • Organisering av hverdagen og fellesmiljøet
  • Aktiviteter og tilbud som gjelder flere pasienter
  • Hvordan avdelingene evaluerer og forbedrer praksis

Kort faglig forklaring

I sikkerhetspsykiatrien kan brukermedvirkning oppleves som krevende fordi mange regler er begrunnet i:

  • Sikkerhet
  • Samfunnsvern
  • Faglig forsvarlighet

Samtidig viser erfaring at når pasienter får bidra med sine perspektiver på hverdagslige forhold, kan det gi:

  • Bedre forståelse
  • Færre konflikter
  • Mer forutsigbare rammer

Brukermedvirkning på avdelingsnivå betyr at:

  • At pasienter involveres i utvikling og evaluering av tjenestene
  • At erfaringene fra pasientenes hverdag brukes som kunnskapsgrunnlag og tjenesteforbedring
  • At helsepersonell og ledelse fortsatt har ansvar for rammer, sikkerhet og beslutninger

Eksempler på tiltak på avdelingsnivå

  • Brukerråd / feedback-grupper i avdelingen
  • Pasientundersøkelser og tilbakemeldingssystemer på avdelingen
  • Prosjektarbeid / kvalitetsutvikling
  • Bruk av erfaringskonsulenter der det er mulig og hensiktsmessig
  • Fremme recovery-orientert språkbruk, det vil si å bruke et enkelt, tydelig og forståelig språk som reduserer risikoen for misforståelser og styrker personens mulighet til å forstå, medvirke og ta egne valg

Case: Oppdatering av husordensregler

På avdelingen skal man oppdatere husordensreglene. I personalgruppen er det delte meninger om hvordan dette skal gjennomføres. Noen ansatte uttrykker skepsis:

Husordensregler handler om sikkerhet. Hvis vi lar pasientene mene noe om husordensreglene på avdelingen vår, kan rammene bli uklare. Det vil kreve mer personalressurser og kan skape urealistiske forventninger hos pasientene, som kan skape uro på avdelingen.

Andre i personalgruppen har et annet syn:

Pasientenes erfaringer fra hverdagen i avdelingen er en viktig kunnskapskilde. Regler om bruk av fellesarealer, aktiviteter og trivselstiltak kan ha stor betydning for pasientenes hverdag. Involvering kan bidra til økt forståelse, bedre samarbeid og større etterlevelse av reglene.

Hvordan kan man arbeide på en god måte med brukermedvirkning på avdelingsnivå i denne situasjonen?

Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».

Alternativ A:
La personalet revidere husordensreglene internt. Dette anses som en effektiv arbeidsform, da helsepersonellet har kompetanse og erfaring til å gjøre nødvendige vurderinger. Husordensreglene berører blant annet sikkerhet, og pasientinvolvering vurderes som lite hensiktsmessig og kan skape urealistiske forventninger.

Se svaret

Mindre egnet

Selv om dette kan oppleves som effektivt, innebærer det at pasientenes erfaringer fra hverdagen ikke brukes i utformingen av reglene. Når pasientene ikke får innsikt i vurderingene bak husordensreglene, kan reglene oppleves som pålagte og lite forståelige. Dette kan svekke tillit til personalet og gjøre hverdagen mindre forutsigbar, fordi pasientene ikke vet hva som ligger til grunn for reglene eller endringer i dem.

Alternativ B:
Involvere pasienter fortløpende i arbeidet med husordensreglene. Pasientene får tydelig informasjon om hvilke deler av reglene de kan være med å påvirke, og hvilke rammer som er fastsatt av hensyn til sikkerhet og lovverk.

Se svaret

Egnet

Dette gir reell brukermedvirkning på avdelingsnivå. Pasientene involveres tidlig, kjenner rammene og kan bidra med erfaringer fra hverdagen innenfor tydelige og realistiske grenser.

Samtidig opplever noen pasienter det som utrygt å være innlagt og leve tett sammen med andre de ikke selv har valgt. Selv om dette kan være tabubelagt, viser intervjustudier at enkelte pasienter kan være redde for medpasienter og oppleve betydelig utrygghet.

I lys av dette kan det være både relevant og hjelpsomt å involvere pasientene i utforming av husregler og felles spilleregler som bidrar til et tryggere og mer forutsigbart miljø for alle. (Møllerhøj & Stølan, 2017, Drømme & Muligheder)

Alternativ C:
Presentere ferdig utformede husordensregler for pasientene. Eventuelle justeringer vurderes i etterkant dersom det oppstår utfordringer eller om pasientene kommer med innspill.

Se svaret

Mindre egnet

Her blir pasientene først og fremst informert om beslutninger som allerede er tatt. De får dermed liten mulighet til å påvirke utformingen av reglene. Dette er informasjon i etterkant, ikke reell brukermedvirkning på avdelingsnivå.

Alternativ D:
La pasientene få si sin mening om praktiske valg i hverdagen, som når aktiviteter skal foregå og hvordan fellesarealene brukes. Andre deler av husordensreglene er fastsatt på forhånd og håndteres av ledelse og fagpersonell, uten behov for videre dialog eller avklaringer med pasientene.

Se svaret

Mindre egnet

Dette begrenser medvirkningen til detaljer og gir pasientene liten reell påvirkning. Manglende åpenhet om faste rammer kan svekke tillit og samarbeid.

Oppsummering

  • Brukermedvirkning på avdelingsnivå er et systematisk og organisert samarbeid mellom pasienter, ansatte og ledelse om utvikling og evaluering av tjenestene
  • Medvirkning skjer gjennom faste og planlagte arenaer, som dialogmøter, brukerråd, prosjektarbeid eller tilbakemeldingssystemer
  • I sikkerhetspsykiatrien kan pasienter medvirke på områder som påvirker deres hverdag, når rammene er tydelige og godt begrunnet
  • Målet er økt kvalitet, bedre forankring av tiltak og at regler og rutiner oppleves tydelige, forståelige og konsekvente for både pasienter og ansatte