ERM (Early Recognition Method) er en risikohåndteringsmetode. Metoden brukes for å identifisere tidlige tegn på aggresjon og involverer pasienten aktivt i å utarbeide tiltak, med støtte fra helsepersonell, for å forebygge eskalerende vold, noe som kan redusere behovet for tvang.
Læringsmål
Etter denne modulen skal du:
- Beskrive hvordan ERM kan brukes som verktøy for risikohåndtering i sikkerhetspsykiatrien
- Forklare hvordan pasientens egne erfaringer og perspektiver kan inngå i vurdering av forvarsler og utforming av tiltak
- Reflektere over hvordan samarbeid om risikohåndtering kan styrke brukermedvirkning og bidra til å forebygge eskalering, vold og bruk av tvang
ERM bygger på pasientens egne erfaringer med:
- Hva pasienten selv identifiserer som et faresignal
- Hva pasienten mener kan forebygge utagering/aggresjon
- Hvilke tiltak pasient og personalet skal gjøre der de lager selve tiltaksplan sammen
ERM er ett eksempel på hvordan brukermedvirkning kan integreres direkte i risikohåndteringen.
Hvorfor bruke ERM i sikkerhetspsykiatrien?
ERM gjør det mulig å handle tidlig, før situasjonen eskalerer. ERM kan bidra til:
- Økt trygghet for pasient og personal
- Skape en samarbeidsarena mellom pasient og personal
- Bedre forutsigbarhet i hverdagen
- Redusert risiko for konflikter og alvorlige hendelser
ERM brukes på tvers av helsetjenesten og kan følge pasienten over tid. For at ERM skal fungere etter hensikten, bør planen være kjent, forstått og brukt av personalgruppen i praksis. Det er ikke tilstrekkelig at planen er skrevet, tiltakene må være forankret i teamet, oppdateres ved behov og evalueres sammen med pasienten.
ERM og medvirkning
ERM er en konkret måte å jobbe med medvirkning på, fordi den:
- Tar utgangspunkt i pasientens egne varselsignaler og erfaringer
- Gir pasienten innflytelse i risikohåndtering
- Skaper et felles språk mellom pasient og personalet
Når pasienten er med i utviklingen av ERM-planen, kan det styrke opplevelsen av mestring, tillit og samarbeid, også i situasjoner der risiko og sikkerhet vektlegges. ERM er et eksempel på en medvirkningsorientert metode i risikohåndtering. Hvordan planen utformes og brukes, må tilpasses den enkelte pasientens forutsetninger, symptombilde og situasjon.
Case: Mathias og middagen
Mathias er innlagt på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling. Når symptomtrykket øker, får han ofte snudd døgnrytme, motorisk uro, irritabilitet og blir kvass i sin kommunikasjon.
Denne kvelden har han sovet store deler av dagen og kommer urolig ut i fellesmiljøet. Han roper at han vil ha middag, selv om måltidet for lengst er over. Kjøkkenrutiner og husordensregler sier at middagen serveres kl. 15.
I Mathias sin ERM-plan, som han selv har vært på å lage, står det:
- Forvarsler: Snudd døgnrytme, motorisk uro, irritabilitet og kvass kommunikasjon.
- Tiltak: Kjent personale foreslår samtale på rommet, kartlegger behov (ofte er det mat, trygging, tilstedeværelse og/eller eventuelt medisin).
- Hensikt: Forebygge konflikt, redusere symptomtrykk, hindre tvang.
Hva er en god måte å møte situasjonen på?
Velg de alternativene som fremstår som mest egnet. Vi presiserer at casen skal gi grunnlag for refleksjon og ikke er en fasit som kan overføres direkte til praksis. Det brukes derfor ord som «egnet» og «mindre egnet» på svaralternativene, og ikke «rett» og «galt».
Alternativ A:
Vise til husordensreglene og forklare at matserveringen er avsluttet for dagen. Han må vente til neste måltid.
Se svaret
Mindre egnet
Å vise direkte til husordensreglene kan fremstå ryddig og konsekvent. I denne situasjonen innebærer det imidlertid at tidlige tegn på økt symptomtrykk, slik de er beskrevet i Mathias’ ERM-plan, ikke blir fulgt opp. Hvordan kan ren regelstyring påvirke uro og risiko for eskalering når kjente forvarsler allerede er til stede?
Alternativ B:
Dersom middag er satt av, kan den tilbys. Hvis ikke, kan du tilby noe annet mat som er tilgjengelig på kjøkkenet. Følg deretter opp med å tilby en samtale på rommet i tråd med ERM-planen. Der kan du eksempelvis spørre om døgnrutiner som mat, søvn og lignende.
Se svaret
Egnet
Dette alternativet tar utgangspunkt i ERM-planen og gir rom for tidlig og reguleringsfremmende tiltak. Ved å utforske behovet sammen med pasienten, samtidig som rammer og pasientens selvbestemmelse ivaretas, kan det bidra til å redusere spenningsnivået i situasjonen.
Alternativ C:
Informere pasienten at å rope ikke er akseptabel i fellesmiljøet, og be ham gå på rommet til han har roet seg.
Se svaret
Mindre egnet
Å sette grenser for kommunikasjon kan være nødvendig i noen situasjoner, men her rettes oppmerksomheten mot atferd fremfor behov. Hvordan kan en slik tilnærming påvirke pasientens opplevelse av å bli møtt – og risikoen for videre eskalering?
Oppsummering
- Voldsrisikovurdering er en grunnleggende ramme for brukermedvirkning i sikkerhetspsykiatrien, og gjør det mulig å tilpasse medvirkning på en trygg og forsvarlig måte
- Samarbeid med pasienten er sentralt i risikohåndtering, særlig for å forebygge eskalering og redusere behov for tvang
- ERM er et konkret verktøy for risikohåndtering som bygger på pasientens egne erfaringer, tidlige tegn og avtalte tiltak
- Når risikohåndtering skjer tidlig og i samarbeid med pasienten, kan det gi mindre uro, færre konflikter og økt trygghet for både pasienter og ansatte
- Verktøy som ERM forutsetter at personalet følger avtalte planer i praksis – også når de utfordrer rutiner – så lenge det er faglig forsvarlig og ivaretar sikkerhet, likeverd og kvalitet i tjenesten
Kilder og videre lesing
- ERM (HDIR)
- ERM implementering
- ERM temabank