Innhold på denne siden:
1. Hva er deeskalering?
«Deeskalering» er en tilnærming som kan brukes for å håndtere situasjoner hvor mennesker føler seg veldig opprørte eller stressede, og disse følelsene fører til handlinger som påvirker andre eller de selv på en negativ måte, emosjonelt eller fysisk. Slike situasjoner kan eksempelvis resultere i aggresjon og vold dersom personalet ikke iverksetter tiltak. Deeskalering har til hensikt å oppnå et samarbeid mellom partene i situasjonen for å unngå videre eskalering.
2. Hvorfor skal helsepersonellet få opplæring i deeskalerende teknikker?
- Forskning viser at å gi helsepersonellet opplæring og trening i deeskalerende teknikker reduserer bruk av tvang i psykisk helsevern, deriblant bruk av mekaniske tvangsmidler.
- Deeskalering er av Verdens Helseorganisasjon (WHO) og flere omtalt som et anbefalt tiltak for å redusere risiko for vold og bruk av tvang.
Opplæring i deeskalerende teknikker er et anbefalt tiltak i flere systematiske tilnærminger til å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern, deriblant Safewards-modellen og Six Core Strategies.
3. Hvordan anvende deeskalerende teknikker på arbeidsplassen?
Deeskalerende teknikker er noe alle kan lære og trene på. Det krever trening for at personalet skal bli god på det, og effektivt kunne benytte seg av det i møte med pasientene. Deeskaleringsteknikker kan variere fra situasjon til situasjon og avhenge av kultur, og det er derfor viktig at det tilpasses omstendighetene. Det fins flere variasjoner av opplæring i deeskaleringsteknikker. I Norge er deeskalering et eget kapittel i Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) som er et er et helhetlig opplæringsprogram for å forebygge og håndtere aggresjons- og voldsproblematikk i helse- og sosialsektoren.
Et viktig element i deeskalering er å aktivt jobbe for å unngå videre eskalering av situasjonen. Under står det noen tips til hva helsepersonell kan gjøre for å hindre videre eskalering.
Hva helsepersonell kan gjøre for å hindre videre eskalering:
- Aktiv lytting – Personalet lytter nøye og med full oppmerksomhet til det pasienten sier. Målet er å forstå hva pasienten faktisk mener, uten å tolke det ut fra egne forutsetninger. Personalet stiller oppklarende spørsmål, bekrefter forståelse og viser respekt for den andres perspektiv.
- Respekter at pasienten ønsker litt avstand
- Unngå trange og avgrensede plasser – For eksempel små rom. Dette sikrer at pasienten unngår å føle seg fanget eller trengt opp i et hjørne.
- Vær engasjert i møte med pasienten – Informer dem om at du ønsker å støtte dem og ikke vil gjøre noe mot deres vilje eller noe som kan skade dem.
- Unngå språk som kan oppfattes som provoserende, ydmykende eller nedlatende – Vær høflig og respektfull til enhver tid.
- Snakk til pasienten med en passende grad av formalitet – avhengig av hvor godt du kjenner dem.
- Unngå å stresse pasienten – Gi dem tid og rom til å prosessere det som blir sagt og til å gi et svar.
- Prøv å forstå årsaken bak pasientens uro – Spør direkte om hva de trenger og ønsker, hva de forventer og hva du kan gjøre for de.
- Spør om hva som ville vært nyttig for pasienten i situasjonen – Prøv å tilby noen alternativer og valg.
- Ikke avfei det pasienten sier selv om du er uenig – Prøv heller å finn områder dere kan enes om, eller vær enig om å være uenig.
- Bruk personal som pasienten er trygg på