Innhold på denne siden:
1. Psykiske plager og psykiske lidelser
Man skiller mellom en psykisk plage og en psykisk lidelse. Psykiske plager sees ofte på som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv, ofte grunnet hendelser eller erfaringer i livet. Dette kan være engstelse, uro eller nedstemthet. Psykiske plager kan ha ulik styrke og belastning uten at det karakteriseres som en psykisk sykdom.
En psykisk lidelse er en psykisk plage som har et symptomtrykk og intensitet som gjør at de kan diagnostiseres i henhold til ICD-10, som er en klassifikasjon av psykiske lidelser, et såkalt diagnosesystem. En psykisk lidelse som diagnose, får man først når plagene blir så store, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en diagnose er oppfylt i ICD-10. Mennesker med psykiske lidelser opplever ofte funksjonstap knyttet til jobb, skole eller det sosiale.
2. Ulike psykiske lidelser
De vanligste psykiske lidelsene i Norge blant voksne er angstlidelse, depresjon og rusmiddellidelse.
2.1. Angstlidelse
Angst er en psykologisk og fysisk tilstand som ofte innebærer frykt, uro, bekymring og panikk. Det kan utløses av konkrete ytre faktorer eller uten en åpenbar grunn. Å kjenne på uro, frykt og bekymring er vanlige følelser man kan oppleve i hverdagen, men det er først når det blir kraftig og vedvarende at det ansees som en lidelse.
2.2. Depresjon
Å være deprimert kjennetegnes ofte av nedstemthet, lavt energinivå, forstyrrelser i søvnmengde og svekket konsentrasjon, interesse for omgivelsene og appetitt. I tillegg kjenner man ofte på følelsen av skam og verdiløshet og svekket selvfølelse.
2.3. Rusmiddellidelse
Rusmiddellidelser er et overordnet begrep for skadelig bruk og rusmiddelavhengighet. Skadelig bruk i denne sammenhengen menes når fysiske eller psykiske helseskader oppstår, enten akutt eller over en periode, grunnet inntak av rusmidler.
Rusmiddelavhengighet kjennetegnes ofte med at brukeren har utfordringer med å kontrollere bruken av rusmidler og kjenner på et sterkt «rus-sug», det vil si et sterkt ønske om å innta rusmidler. Rusmiddelbruken går ofte utover forpliktelser og aktiviteter. Brukeren opplever ofte at han eller hun trenger større doser etter hvert som de utvikler toleranse for rusmidlet, og kan kjenne på abstinenssymptomer hvis rusmiddelbruken opphører.
Rusmisbruker eller rusmiddelavhengig? Valg av ord har stor betydning for hvordan man tenker om et emne og personer. Rusmisbruk har mange negative assosiasjoner knyttet til seg som kan være stigmatiserende. Det er forskjell på å definere et menneske som rusmisbruker sammenlignet med å beskrive et menneske som har en rusmiddellidelse. En person er ikke lidelsen sin.
Folkehelseinstituttet skriver følgende:
«På engelsk kaller man skadelig bruk og avhengighet for «drug use disorders», som må oversettes med rusmiddelbrukslidelser. Dette er for tungvint på norsk, slik at man som regel sier rusmiddellidelser. Andre har brukt ruslidelser, men det er rusmiddelet man bruker, ikke rusen. For de enkelte rusmidlene sier vi som regel alkoholbrukslidelse, cannabisbrukslidelse osv»
Rusmiddellidelser i Norge, FHI
2.4. Psykoselidelse
En psykoselidelse kjennetegnes ofte av virkelighetsbrister. Det kan være hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankeforstyrrelser. I tillegg kan man oppleve sosial tilbaketrekning og likegyldighet. Psykoser kan være kortvarige og langvarige. I tillegg kan rus utløse en psykose – såkalt rusutløst psykose.
2.5. Schizofreni
Å ha schizofreni innebærer at man i perioder har vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Det er vanligvis en langvarig psykisk lidelse, og den påvirker tanker, følelser og hvordan man opplever verden. Det kan være vanskelig å leve med, og tidvis vanskelig å skille mellom virkelighet og innbilning.
2.6. Bipolar lidelse
Bipolar lidelse kjennetegnes ved at humør og aktivitetsnivå svinger mellom to poler (bipolar) mer enn det andre opplever. Det svinger mellom oppstemthet (mani/hypomani) og nedstemthet (depresjon). Hypomani er mildere enn mani, hvor mani er oppstemte episoder som går ut over funksjonsnivået.
Intensitet og varighet kan variere, og man kan være symptomfri i perioder.
Det skilles mellom bipolar lidelse type 1 og type 2.
- Type 1: minst to episoder med forstyrret stemningsleie og minst en manisk episode.
- Type 2: depressive og hypomane episoder, men aldri mani.
2.7. Rus og psykiske lidelser
Rusmiddellidelse opptrer ofte sammen med psykiske lidelser. Det kan både være rusmiddelproblemer som utvikler seg fordi man har en psykisk lidelse, eller motsatt. Opptil 90% av pasienter som får behandling for rusmiddelproblemer har en eller flere psykiske lidelser.