Tvangsmidler

1. Når kan tvangsmidler brukes?

Bruk av tvangsmidler er lovhjemlet i psykisk helsevernloven (phvl.) § 4-8. Tvangsmidler kan bare brukes i institusjoner for døgnopphold, både ved frivillig og tvungen innleggelse.

Tvangsmidler skal bare brukes overfor en pasient når det er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. I tillegg stilles det krav om at mildere midler har vært forsøkt og åpenbart ikke har hjulpet eller vært utilstrekkelig.

At bruk av tvangsmidler skal være «uomgjengelig nødvendig» vil si at tvangsmiddelbruken skal brukes når det ikke en noen vei utenom. Det må altså foreligge en nødrettsliknende situasjon der pasienten har en utagerende og ukontrollert atferd.

2. Oversikt over ulike tvangsmidler 

Psykisk helsevernloven § 48 omtaler fire former for tvangsmidler: 

  1. Mekaniske tvangsmidler som hindrer pasientens bevegelsesfrihet, herunder belter og remmer, samt skadeforebyggende spesialklær.
  2. Kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personal til stede – isolasjon.
  3. Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt.
  4. Kortvarig fastholding.

Tvangsmidlene er rangert etter hva som er mest og minst inngripende, hvor bruk av mekaniske tvangsmidler er mest inngripende og kortvarig fastholding er minst inngripende.  

2.1 Mekaniske tvangsmidler

Mekaniske tvangsmidler er utstyr som kan tas i bruk overfor en pasient når det er absolutt nødvendig for å hindre skade på personen selv eller andre, eller betydelig skade på eiendom. 

Mekaniske tvangsmidler er belter, remmer og skadeforebyggende spesialklær. Det benyttes også belteseng.  

Bruk av mekaniske tvangsmidler er det mest inngripende tvangsmidlet sammenliknet med de øvrige tvangsmidlene som er ramset opp ovenfor. 

De ulike mekaniske tvangsmidlene er: 

  • Reimseng: Er en seng med fastmonterte belter som fester pasienten på 5 punkter. Beltene er festet fra bein til bein. Det er ett belte rundt livet hvor hendene er festet. Beltene er fastmonterte i sengen. 
  • Transportbelter: Belter som er festet fra bein til bein, og et belte rundt livet hvor hendene er festet. Transportbelter må tas av pasienten før man kan legge pasienten i reimseng og påføre de fastmonterte sengebeltene. 
  • Kombinasjonsbelter: Belter som er utformet likt som transportbelter, men som kan festes direkte til en kombiseng. Det er en type belter som kan brukes individuelt som transportbelter, men samtidig som belter festet i seng slik som reimseng. Det er dermed ikke nødvendig å bytte belter ved overføring til belteseng. 
  • Kombiseng: Er en tilpasset sykehusseng der man fester kombinasjonsbelter. 

Det forekommer lokale variasjoner i navn på utstyret, men Frivillighet og tvang har valgt å bruke disse. 

De to typene mobile belter begrenser bevegelighetene på armer og ben. Det er mulig å gå, men ikke løpe, og det er mulig å bevege armene, til å for eksempel ta seg i fjeset. Pasienten er friere enn ved bruk av belteseng. 

Fordi lempeligere midler skal være forsøkt først, bør mobile belter forsøkes før bruk av kombiseng/reimseng fordi det er mindre inngripende. I mange situasjoner vil bruk av mobile belter gi tilstrekkelig kontroll og anledning til å roe ned situasjonen. 

Bruk av kombiseng/reimseng kan være aktuelt når pasienten til tross for påføring av mobile belter og forsøk på å roe ned situasjonen har blitt gjort, fortsatt utgjør en fare for å skade seg selv og/eller andre. 

2.2 Kortvarig anbringelse

I praksis er kortvarig anbringelse å anse som isolering av pasient på rom eller på spesialrom. Spesialrom kan for eksempel være et polstret rom hvor pasienten kan gjøre minst mulig skade. At døren er «stengt» kan bety at det brukes en kloss eller liknende for å hindre at pasienten kommer seg ut.  Det er ikke definert i hva som ligger i «kortvarig».

2.3 Enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler 

I praksis tilsvarer «enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler» sterke akuttmedisinske legemidler som har en beroligende hensikt og dempe akutt uro. Begrepet «korttidsvirkende» innebærer at valg av medikament og dosering må skje ut fra formålet å dempe akutt uro. Felles for korttidsvirkende medikamenter er at de har en rask beroligende effekt.

Injeksjon av antipsykotiske legemidler med rask innsettende beroligende effekt og tilnærmet lik virkningstid som benzodiazepiner, er å regne som «korttidsvirkende» i lovens forstand. Antipsykotiske legemidler med depotvirkning er ikke å anse som «korttidsvirkende» og kan derfor ikke brukes som tvangsmiddel.

2.4 Kortvarig fastholding 

Kortvarig fastholding skjer ved at ett eller flere helsepersonell griper fatt i pasientens kropp. Eksempelvis kan pasienten bli holdt fast i sittende eller stående stilling. 

Fastholding kan benyttes for å få nødvendig kontroll på pasienten når pasienten har en utagerende og ukontrollert atferd, og situasjonen er en akutt nødrettslignende situasjon.

Bestemmelsen omfatter ikke de tilfeller hvor pasienten blir holdt rundt som en del av omsorgen, eller hvor pasienten må holdes i hånden og ledes inn på rommet uten behov for makt. Betegnelsen «kortvarig» er tatt inn i loven for å understreke at bruken av tiltaket ikke skal opprettholdes lenger enn strengt nødvendig. 

Dette er det minst inngripende tvangsmiddelet som kan benyttes.

3. Rettigheter

Pasienten som blir utsatt for tvangsmidler skal ha kontinuerlig tilsyn av helsepersonell. Ved fastspenning i seng eller stol skal helsepersonell oppholde seg i samme rom som pasienten hvis ikke pasienten motsetter seg dette. At plikten til å oppholde seg i samme rom som pasienten fravikes, gjør imidlertid ikke at kravet om kontinuerlig tilsyn i seg selv kan fravikes. Pasienten skal alltid ha kontinuerlig tilsyn. 

Tvangsmiddel kan bare benyttes etter vedtak av den faglig ansvarlige. Vedtaket skal skrives så fort som mulig. Vedtaket kan påklages til Kontrollkommisjonen av pasienten, eller pasientens nærmeste pårørende.

4. Unntak fra loven

Det er ikke lov til å bruke mekaniske tvangsmidler og kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personal til stede på pasienter under 16 år.

  • Psykisk helsevernloven, § 4-8. 
  • Ot.prp.nr. 11 (1998-1999) side 163, 120. 
  • Ot.prp.nr. 65 (2005-2006) punkt 10.4 og 12.
  • Helsedirektoratet, Psykisk helsevernloven med kommentarer, Rundskriv, til phvl. § 4-8.