Innhold på denne siden:
1. Involvering av nærmeste pårørende
Pårørende til mennesker som er psykisk syke er en viktig ressurs og i de fleste situasjoner har pårørende en sterk motivasjon til å ivareta pasienten og dennes interesser og ønsker. Pårørende er en viktig støttespiller, de har ofte en omsorgsrolle, i tillegg til å ivareta pasientens interesser og dennes rettssikkerhet. Des sykere en pasient er, des viktigere er pårørendeinvolveringen. Når en pasient ikke kan ivareta sine egne interesser, er det som regel den nærmeste pårørende som vil tale pasientens sak.
Det å være nærmeste pårørende utløser flere rettigheter etter loven for å kunne ivareta pasientens interesser og egne interesser. Pårørendes rettigheter er forankret i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven.
Hovedregelen er at pasienten må samtykke til at nærmeste pårørende får informasjon om helsetilstanden til pasienten og helsehjelpen som tilbys. Det er fordi det i utgangspunktet er taushetsbelagte opplysninger. Pasienten kan bestemme at bare visse opplysninger skal gis. Samtykke kan gis uttrykkelig, stilltiende eller som antatt samtykke.
Selv om pasienten mangler samtykkekompetanse i spørsmål om tvungent psykisk helsevern, kan pasienten likevel ha samtykkekompetanse i spørsmål om nærmeste pårørende skal involveres. Det er fordi man kan miste samtykkekompetansen «helt eller delvis» på grunn av psykiske forstyrrelser. Derfor må det foretas en konkret vurdering av om pasienten har kompetanse i spørsmål om å involvere pårørende. Som alltid ved vurdering av samtykkekompetanse bør det innhentes komparentopplysninger fra nærstående.
1.1 Pasienten har samtykkekompetanse
Nærmeste pårørende har rett til informasjon om helsetilstand og helsehjelpen når pasienten samtykker til det eller «forholdene tilsier det». At «forholdene tilsier det» er situasjoner hvor pasienter ikke kan samtykke til det for en kortere periode, som ved bevisstløshet. Dersom pasienten åpenbart ikke kan ivareta egne interesser kan kravet om samtykke fravikes.
Har pasienten samtykkekompetanse og ikke ønsker at nærmeste pårørende skal få informasjon, er utgangspunktet at pasientens ønske skal respekteres. Det er to unntak: i de tilfellene pasienten har omsorgsansvar for barn, og der det er fare for andres liv eller helse.
For vedtak etter psykisk helsevernloven kapittel 4, som omfatter blant annet skjerming, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler, står det i psykisk helsevernforskriften § 27 at pasienten og nærmeste pårørende skal bli informert om vedtaket og begrunnelsen for det, med mindre pasienten motsetter seg dette. Nærmeste pårørende har likevel en rett til å vite at det er fattet et vedtak for å kunne ivareta sin klageadgang. I tillegg kan det være situasjoner hvor nærmeste pårørende likevel har rett til informasjon. Se punkt 1.3.
1.2 Rett på informasjon uavhengig av samtykke
Ved vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern har nærmeste pårørende rett på nok informasjon til å kunne klage på vedtaket uavhengig av pasientens samtykke. Det vil si informasjon om at vedtak er fattet og tilstrekkelig informasjon til å kunne benytte sin klagerett. Samt informasjon om klageadgang, klagefrister, klageinstans og nærmere fremgangsmåte ved klage. Det er fordi nærmeste pårørende har en selvstendig klagerett på vedtaket.
I tillegg har nærmeste pårørende rett til å uttale seg uavhengig av pasientens samtykkekompetanse vedrørende pårørendeinvolvering, jf. Psykisk helsevernloven §3-9.
1.3 Pasienten kan “åpenbart ikke ivareta egne interesser“
Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 4-3 andre ledd. Dersom en pasient «åpenbart ikke kan ivareta sine interesser» på grunn av psykiske forstyrrelser har pasientens nærmeste pårørende rett på informasjon, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-3 andre ledd. De har rett på informasjon som er nødvendig for å få innsikt i helsetilstanden, innholdet i helsehjelpen og om mulige risikoer og bivirkninger slik at de kan bidra til å finne den beste helsehjelpen, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-2 første ledd.
Taushetsplikten er gjeldende også i disse tilfellene, så det er kun helseopplysninger som er nødvendig for at nærmeste pårørende skal kunne ivareta pasientens interesse som skal deles.
2. Rett til medvirkning
Nærmeste pårørende har en rett til å medvirke sammen med pasienten når pasienten ikke er samtykkekompetent, jf. Pasient og brukerrettighetsloven § 3-1. Retten til medvirkning er ikke noe nærmeste pårørende kan gjøre på selvstendig grunnlag, men må gjøres sammen med pasienten. Nærmeste pårørende vil utfylle der pasienten ikke selv kan medvirke.
Det skal innhentes informasjon om hva pasienten ville ha ønsket, meninger om innholdet i tiltaket, gjennomføring, hva pasienten mener og vil antas å mene om situasjonen.
Dette er viktig informasjon for å best kunne ivareta pasienten.
I tillegg har helsepersonell en generell veiledningsplikt overfor nærmeste pårørende. Det innebærer informasjon om rettigheter, hvordan gå frem for å klage på et vedtak, saksbehandling, vanlig praksis på området og generell informasjon om aktuelle lidelser.
3. Unntak fra deling av informasjon
I noen særlige tilfeller kan man la være å gi pasient og pårørende innsyn i hele eller deler av begrunnelsen for vedtaket. Det er av hensyn til pasientens liv og helse eller om det er klart «utilrådelig» av hensyn til personer pasienten står nær. Dette kan være dersom pasienten blir diagnostiert med en alvorlig somatisk sykdom samtidig som pasienten er i en dårlig psykisk periode. Av hensyn til personer som står nære pasienten kan det være informasjon som kun kan stamme fra nærstående og det er en konkret frykt for represalier dersom pasienten får vite at nærstående har delt denne informasjonen.
4. Rett til å uttale seg ved etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern
Nærmeste pårørende som er direkte engasjert i saken om innleggelse eller avslutning av tvungent psykisk helsevern har rett til å uttale seg før vedtak fattes.
Nærmeste pårørende kan ha viktig informasjon om tidligere erfaringer med bruk av tvang og pasientens fungering med og uten behandling. Det forutsettes at retten til å bli underrettet overholdes av faglig ansvarlig.
Det forutsetter at nærmeste pårørende får informasjon om at vedtak fattes, og vedtaksansvarlig skal sørge for at informasjonen blir gitt.
5. Rett til å klage på vedtak
Nærmeste pårørende har rett til å klage på vedtak på vegne av pasienten og å reise søksmål.
Nærmeste pårørende har også en rett til å bli veiledet i saken. Dette inkluderer blant annet klageadgang, klagefrist, klageinstans og nærmere fremgangsmåte for å klage.
Pasient og nærmeste pårørende kan når som helst be om at tvungent psykisk helsevern skal opphøre.
Pasient og nærmeste pårørende kan klage på vedtak om etablering, opphør, opprettholdelse og ikke-etablering av tvungent psykisk helsevern.
Klage på vedtak om skjerming og fortsettelse av skjerming.
Klage på vedtak om tvungen behandling med medisiner eller ernæring.
Vedtak fra kontrollkommisjonen om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungent psykisk helsevern kan tas til tingretten.