Under innleggelse

1. Taushetsplikt

Helsepersonell har ikke lov til å si noe videre om det som gjelder pasientens helse, sykdom, behandling og andre personopplysninger. Men det er også noen unntak der de har plikt til å informere for eksempel til nødetater for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, eller når det er grunn til å tro at er barn blir mishandlet. Du kan lese mer om reglene knyttet til taushetsplikt her.

1.1 Har du opplevd at helsepersonell har brutt taushetsplikten sin?

Les mer om dine rettigheter og klagemuligheter

2. Paragraf

Når du er innlagt til døgnbehandling vil du bli innlagt på en paragraf.
En paragraf blir ofte forkortet med «§» og er en bestemmelse i et regelverk. Reglene for psykisk helsevern reguleres av psykisk helsevernloven, som forkortes med «phvl». 

Paragrafen sier noe om du er innlagt frivillig (phvl. §2-1), om du er på tvungen observasjon (phvl. § 3-2) eller tvungen innleggelse (phvl. § 3-2).

Les mer om tvang

3. Behandler

Når du er innlagt vil du oftest få tildelt en behandler som er en psykiater, lege eller psykolog. Det er denne personen som i samråd med deg skal legge en plan for behandlingen din på sengeposten. 

4. Behandlingsgruppe

I begynnelsen av din innleggelse vil du på mange sengeposter bli tildelt en såkalt «behandlingsgruppe».


Det kan være at enkelte sengeposter kaller denne gruppen for andre navn enn behandlingsgruppe, men hensikten er stort sett den samme. I en behandlingsgruppe kan deltakerne være deg, behandler, sykepleier, miljøterapeuter eller annet helsepersonell. 

Hensikten med behandlingsgruppe er at dere sammen skal finne den behandlingen som fungerer best for deg og dine behov. I løpet av en innleggelse kan du ha flere møter med gruppen din. I gruppen din vil man ofte evaluerer behandlingen, ha samtaler om hvordan du har det, og planlegge eventuelle tiltak videre. Der kan du også ta opp det du opplever at fungerer eller ikke fungerer, eller hvis du har andre innspill knyttet til din innleggelse på sengeposten.

5. Hvilken behandling kan jeg få? 

Hvilken behandling du kan få er individuelt og baserer seg i stor grad på dine behov. Behandlinger kan være individualterapi, miljøterapi, medikamentell behandling, medisinfri behandling, musikkterapi eller kunstterapi.

Illustrasjon lyspære

Tips!

Be de ansatte om en oversikt over de ulike behandlingsmetodene som finnes på sengeposten. Gi tilbakemelding dersom det er noen behandlingsmetoder du foretrekker fremfor andre. 

6. Oppfølging på sengeposten

6.1 Hvem bestemmer graden av oppfølging når jeg er innlagt?

Den faglig ansvarlige tar oftest beslutningen om oppfølgingsstatusen. Ofte gjøres slike beslutninger i samråd med behandlingsgruppen din, der du har krav på å si din mening og komme med innspill.

6.2 Kontinuerlig observasjon

Kontinuerlig observasjon brukes når det er betydelig selvmordsrisiko tilstede eller andre tilstander som krever samme observasjon. En slik type oppfølging vil innebære at personalet til enhver tid skal se deg, for å kunne avverge selvskade eller selvmord. Det samme gjelder om natten.

6.3 Intervallobservasjon 

Intervallobservasjoner brukes når det er betydelig selvmordsrisiko tilstede eller andre tilstander som krever samme observasjon. Hensikten med intervallobservasjon er å ivareta faglig oppfølging og ivaretakelse av pasientens liv og helse. Denne type oppfølging innebærer at det settes et såkalt tidsintervall mellom observasjonene, og kan for eksempel være 5, 10, 15 eller 30 minutter. Intervallene betyr at det er den tiden du maksimalt kan være alene før personell har observert deg. Personell vil ofte komme til forskjellige tidspunkt mellom disse observasjonene. Bakgrunnen for dette er at det ikke skal være en forutsigbar tidsrytme som du kan utnytte til å skade deg selv. 

6.4 Andre oppfølgingsbegreper

I tillegg til kontinuerlig observasjon og intervallobservasjon, kan det finnes andre lokale oppfølgingsbegreper på sengeposter. 

Illustrasjon lyspære

Tips!

Et tips er at du kan be de ansatte om å forklare deg hva disse betyr og årsaken til at disse gjennomføres. 

7. Aktivitetstilbud på sengeposten

Hvis man er innlagt på tvang har man fått friheten sin innskrenket og har liten kontroll over egen hverdag. Sengeposten skal da tilby meningsfulle aktiviteter. Eksempler på aktivitet kan være arbeid, undervisning, fritidssysler, fysisk trening og sosiale tiltak.

7.1 Har du opplevd tvang under innleggelsen?

Les mer om tvang og tvangsmidler.

Les mer om pasientrettigheter.

8. Kan jeg få besøk?

Er du innlagt på sengepost i psykisk helsevern, har du rett til å motta besøk og benytte telefon, sende og motta brev, samt pakker.

Hvis du er innlagt på tvang kan den faglige ansvarlige på sengeposten bestemme innskrenkninger i retten til besøk for inntil 14 dager. Da må det skrives vedtak på det som du kan klage på. 

For slike restriksjoner må det foreligge sterke behandlingsmessige hensyn, sterke velferdsmessige hensyn eller sterke hensyn til nærstående person. Er det vedtatt slike restriksjoner, skal institusjonen sørge for at du får nødvendig informasjon om dine pårørende og forhold utenfor sengeposten som er av betydning for deg.

Psykisk helsevernloven, § 3-9, § 4-5.