Før innleggelse

1. Hva er døgnbehandling?

Døgnbehandling betyr det samme som innleggelse på sengepost.

Hva er døgnbehandling?

2. Hva kommer til å skje når jeg er innlagt?

Døgnbehandling (innleggelse) brukes i perioder der man har behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er ganske likt behandlingen man får poliklinisk (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, omfattende og har konsentrerte hjelpetiltak.

Målet for innleggelsen er å gi deg kontroll over symptomene dine så raskt som mulig.

3. Hvordan kan jeg bli lagt inn?

Ulike typer innleggelser

3.1 Brukerstyrt innleggelse

Noen pasienter er i behov av kortere innleggelser som et ledd i å forhindre tilbakefall eller forebygge kriser. Brukerstyrte senger brukes ofte av pasienter som over en viss tid har vært i et aktivt behandlingsopplegg, og hvor det er gjort avtaler om at de selv kan oppsøke tjenester som har brukerstyrte plasser tilgjengelig. Det er flere distriktspsykiatriske sentere (DPS) i Norge som praktiserer brukerstyrt innleggelse.

Vurdering av behov for brukerstyrt innleggelse bør skje i samarbeid mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste. Det betyr at når pasienten melder behov vil han/hun få tilbud om snarlig innleggelse som oftest etter en til fem arbeidsdager. 

3.2 Frivillig innleggelse

I henhold til § 2-1 i psykisk helsevernloven skal behandling for psykiske lidelser være frivillig. Det betyr at undersøkelser og behandling er noe du gjør frivillig, fordi du selv ønsker hjelp til å bli frisk. For at du skal kunne samtykke frivillig til en innleggelse, må du være det som kalles samtykkekompetent. Hvor lenge du har behov for frivillig innleggelse diskuteres fortløpende mellom ansvarlig behandling og deg. Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut.

3.3 Planlagt innleggelse

Planlagt innleggelse vil si at fastlegen eller poliklinisk behandler søker om innleggelse på vegne av deg. Du vil bli innkalt til et formøte med behandler, der dere sammen finner behandlingen som kan hjelpe deg. På dette møtet skal du få praktisk informasjon for å forberede deg på oppholdet.

3.4 Øyeblikkelig hjelp

Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for dette. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

3.5 Frivillig innleggelse med vilkår om tilbakeholdelse

Denne typen innleggelse er en type kontraktsforhold mellom pasient og sengepostens faglig ansvarlige. En slik innleggelse betyr at pasienten samtykker til at han eller hun holdes tilbake i institusjonen i inntil tre uker. Det kan avtales en kortere periode hvis du ønsker det. Denne type avtale kan brukes eksempelvis hvis du har et rusmisbruk og du vet at det vil komme til et punkt under innleggelse der du opplever russug som kan resultere i et ønske om å avbryte behandlingen og innleggelsen. Denne type innleggelse kan brukes som et alternativ til tvungent vern. 

I forkant av innleggelsen kan du avtale med faglig ansvarlig på sengeposten, at dersom du ønsker å skrive deg ut under behandling, så har sengeposten lov å holde deg tilbake. Det er viktig at du er i en tilstand hvor du kan samtykke til et slikt vilkår, og har samtykkekompetanse. Trykk her for å lese mer om samtykkekompetanse.
Et slikt samtykke må være skriftlig, og skal signeres av deg og faglig ansvarlig. 

En avatale om frivillig innleggelse med vilkår om tilbakeholdelse kan avtales under hele.

3.6 Tvangsinnleggelse

Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en døgnavdeling i psykisk helsevern mot din egen vilje. Dette kalles tvungent psykisk helsevern. Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, som kalles psykisk helsevernloven.

Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har fungert, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

Les mer om tvungen innleggelse her.

4. Hva bør jeg pakke med meg?

Sengeposter har oftest nattøy, morgenkåpe, håndduk og nødvendig hygieneartikler.
Likevel kan det være lurt å ta med eget slik at du er sikker på at du får det du trenger og er vant til. 

4.1 Dette bør du pakke

5. Hva bør jeg ikke ta med meg?

På enkelte sengeposter kan det være noen gjenstander som du ikke får ta med deg inn på avdelingen. Årsaken til dette kan blant annet være sikkerheten til deg, dine medpasienter og ansatte. Da kan sengeposten tilby seg å oppbevare gjenstandene for deg inntil utskrivelse.

5.1 Dette bør du ikke ta med deg inn:

6. Husordensregler

Når man legges inn på en sengepost er det ofte såkalte «husordensregler» som pasienter og pårørende må forholde seg til. Husordensregler er interne reglene som er til for at institusjonen skal fungere best mulig som et sosialt fellesskap der alle tar hensyn til hverandre. Det er snakk om regler som man vanligvis må forholde seg til når mange mennesker er under samme tak.

Hva som er nødvendig å ha i husordensreglene vil være ulik fra akuttpsykiatriske poster, allmenn psykiatriske langtidsposter og lokale sikkerhetsposter. Reglene må respektere pasientenes rettigheter, selvbestemmelsesrett og verdighet og samtidig fungere som miljø – eller behandlingsfremmende regler i institusjonen. Husordensregler skal dermed innskrenkes til det strengt nødvendige. Ulempene med husordensreglene må klart veies opp av fordelene, og avdelingen må gjøre en konkret vurdering av hva som er nødvendig for akkurat den sengeposten som husordensreglene skal gjelde ved.

Interne regler på sengeposter som pasienter ofte må forholde seg til er blant annet: Regulering av spisetider, når det burde være nattero i avdelingen og bruken av tv, telefon og lignende i fellesmiljøet. 

 

Dersom du mener husordensreglene er for strenge kan du ta dette opp med kontrollkommisjonen.

 

7. Når du er forsørger

7.1 Hvem skal ta vare på barna mine når jeg er innlagt?

Hvis du har omsorgen for barnet ditt og du skal legges inn på psykiatrisk sengepost, må man finne ut hvem som skal ta vare på barnet når du er innlagt. Hvis den andre forelderen har samvær, kan det være at den forelderen overtar ansvaret inntil du er frisk. Dette forutsetter at den løsningen er den beste for barnet og at det praktisk kan gjennomføres. 

Hvis det ikke finnes en forelder med samvær som kan passe barnet ditt eller andre i ditt nettverk som kan sørge for barnet ditt på en tilstrekkelig måte, kan du kontakte helsepersonell eller barnevern da de har plikt til å hjelpe deg. 

Helsepersonell skal bidra til å ivareta behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med blant annet psykisk sykdom. Da vil helsepersonell spørre deg spørsmål som: Hvem ivaretar barnet når du legges inn? Får barnet tilstrekkelig støtte, både emosjonell og praktisk? Er det behov for å sette inn tiltak for å hjelpe barnet?

Hvis helsepersonell har grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet, at barnet er uten tilstrekkelig tilsyn eller at det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, har helsepersonell plikt til å sende melding til barnevernet. Det samme gjelder når et barn har vedvarende og alvorlige atferdsvansker eller det er fare for utnyttelse av barn til menneskehandel.

7.2 Hva bør jeg si til barna mine før jeg legges inn?

Snakk med barna

Barn og unge trenger informasjon om sykdommen til forelderen som er syk og hvordan dette kan påvirke deres hverdag. Informer gjerne barnet så tidlig som mulig. Dette fordi barnet kan allerede ha oppdaget endringer i atferd til den syke forelderen, endringer i hverdagsrutiner eller på stemningen i hjemmet deres. Det er viktig at barnet får vite at det er helt greit å stille spørsmål og snakke om sykdommen din og situasjonen dere står i nå. Man kan også hjelpe barnet til å finne ut hva de skal si til andre om det som skjer.

7.3 Kan barna mine komme på besøk når jeg er innlagt?

Ja, så lenge din helsetilstand tilsier at det er forsvarlig ovenfor barnet ditt og deg selv. 

Hvis du er alvorlig psykisk syk med mye symptomtrykk kan det være at du har dårligere kontaktevne og kommunikasjon i en periode. Dette kan gjøre at du ikke klarer å møte barnets krav og behov akkurat da. Det kan det være lurt å vente med besøk inntil man er i en bedre periode med mindre symptomtrykk, slik at møtet blir forutsigbart og trygt for deg og barnet. Slike problemstillinger kan du drøfte med behandleren din på døgnavdelingen. 

Når barnet kommer på besøk, kan man tilby barnet en omvisning og forklare hvor mamma eller pappa sover, går tur, leser avisa eller spiser. Kanskje helsepersonell kan hilse på barnet og forteller litt om hva deres jobb er? Det kan være informasjon som barnet setter pris på og som kanskje han eller hun har lurt på.

8. Blir mine nærmeste pårørende varslet når jeg legges inn på en sengepost?

Nærmeste pårørende har rett til informasjon om helsetilstand og helsehjelpen når pasienten samtykker til det eller «forholdene tilsier det». Hvis du legges inn på tvang på en døgnavdeling har dine nærmeste pårørende en rett til å vite at det er fattet et vedtak uavhengig av ditt samtykke.

Les mer om pårørendes rettigheter

Lese mer om forskjellen på pårørende og nærmeste pårørende

Psykisk helsevernloven § 2-2 og § 4-2. 

Helsepersonelloven § 10a (1). 

Barnevernloven §§ 4-10, 4-11, 4-12, 4-24 og 4-29

Ot.prp.nr. 11 (1998-1999) side 100 og 101. 

Helsedirektoratet, Psykisk helsevernloven med kommentarer, Rundskriv, til § 2-2.

Helsedirektoratet, Lovfortolkning- phvl. § 4-2 – regulering i husordensregler av pasienters adgang til å være på hverandres rom, 25.03.2020.