For vedtaksansvarlig

1. Hva er et vedtak?

Et vedtak er en avgjørelse som bestemmer en persons rettigheter eller plikter. Det er forvaltningsloven (fvl.) som regulerer saksbehandlingen når det fattes vedtak for alle organer underlagt stat eller kommune. Det innebærer også det psykiske helsevernet. I tillegg oppstiller psykisk helsevernloven (phvl.) noen supplerende saksbehandlingsregler. Les mer om disse nedenfor.

For eksempel blir det fattet et vedtak dersom en pasient skal bli innlagt på tvang, tvangsmedisineres eller må fastholdes.

2. Hvorfor skal vedtak skrives?

Ettersom et vedtak kan pålegge personer plikter og gripe inn i en persons autonomi, utløser det også rettigheter for den vedtaket gjelder. Derfor er det viktig å skrive grundige vedtak. Vedtak skal være skriftlig. Begrunnelsen for dette er for å sikre etterprøvbarhet. Dersom saken bringes inn for kontrollkommisjonen, Statsforvalteren eller domstolen, er vedtaket et viktig saksdokument for de nevnte instansene.

At vedtak skrives ned gjør også at pasienter og andre parter, eksempelvis pårørende, kan sette seg inn i vedtaket. På denne måten kan partene lese hvorfor vedtaksansvarlig mener lovens krav er oppfylt. På bakgrunn av informasjonen i vedtaket skal pasienten kunne avgjøre om hen ønsker å klage.

Et vedtak vil også utløse rettigheter for den vedtaket gjelder og pasientens nærmeste pårørende. I noen tilfeller vil også begjærende myndighet ha noen rettigheter. Eksempelvis kan politiet være begjærende myndighet når de ber om tvungen undersøkelse overfor personer.

3. Krav om begrunnelse av vedtak

3.1 Hvorfor skal vedtak begrunnes?

Begrunnelsesplikten er en helt sentral rettssikkerhetsgaranti. Ivaretakelse av rettssikkerhetsgarantiene til de som utsettes for tvang er viktig. I tillegg er det et av grunnkravene for å sikre at det treffes forsvarlige og riktige avgjørelser.

Det er i tillegg to viktige grunner til at vedtak skal begrunnes:

1. For det første skal de involverte partene kunne forstå avgjørelsen og få nok informasjon til å kunne vurdere om man vil godta avgjørelsen eller om man ønsker å klage eller bringe vedtaket inn for domstolene.
2. For det andre er det god og effektiv forvaltning at vedtak begrunnes og at begrunnelsene er grundige. Det fremmer riktige avgjørelser og kan bidra til redusert bruk av tvang. Videre gir grundige vedtak mulighet for overprøving og kontroll med tvangsbruken. I tillegg fremmer det likebehandling og kan gi veiledning for senere saker. Grundige vedtak kan også bidra til økt tillit til det psykiske helsevernet.

3.2 Hva skal en begrunnelse inneholde?

Forvaltningsloven bestemmer at vedtak skal grunngis, og det skal som hovedregel gjøres skriftlig og samtidig med at vedtaket fattes, jf. fvl. §§ 23 og 24. Forvaltningsloven § 25 angir minimumskravene til en begrunnelse:

• Begrunnelsen skal vise til rettsreglene og gjengi innholdet i dem.
  • Mer konkret vil det si at man må vise til hvilken lov vedtaket bygger på, hvilken paragraf og hvilken del av paragrafen.
  • Bakgrunnen for dette er for å sikre at de riktige reglene blir brukt og om reglene er forstått riktig. Videre er det for at partene skal kunne bakgrunnen for vedtaket.
• Begrunnelsen skal vise til de faktiske forholdene som vedtaket bygger på.
  • Med «faktiske forhold» menes avgjørende og kritiske viktige opplysninger.
  • Bakgrunnen for at man skal vise til faktiske forhold er fordi partene skal kunne se om det er lagt vekt på riktige og relevante forhold. Dette gir videre pasienten en større forståelse av vedtaket og kan hjelpe partene å vurdere om hen skal klage.
• Begrunnelsen skal inneholde de hovedhensyn som har vært avgjørende.
  • Bakgrunnen for dette er at pasienten kan se at vedtaksansvarlig ikke har lagt vekt på utenforliggende hensyn slik som eksempelvis kjønn og etnisitet.

Det er imidlertid slått fast av Høyesterett, at ved svært inngripende tiltak stilles det strengere krav til begrunnelsene i vedtak. Psykisk helsevernloven åpner for noen av de mest inngripende tiltak som kan gjøres mot enkeltpersoner, og derfor er begrunnelseskravet for tvangsvedtak særlig strengt. Eksempel på særlig inngripende tiltak er tvangsmedisinering. For denne type vedtak er det ikke tilstrekkelig å bare nevne minimumskravene. Lovligheten av et vedtak vil i noen tilfeller vanskelig kunne kontrolleres og undersøkes dersom vedtaket ikke er tilstrekkelig begrunnet.

Begrunnelsen må inneholde en balansert og tilstrekkelig bred avveining. Hensyn og momenter av betydning må være overveiet. I tillegg stilles det særlige krav til tydelighet og klarhet slik at en person uten medisinsk kompetanse skal kunne forstå avveiningen som har blitt tatt.

Eksempelvis har Sivilombudet i sin veileder uttalt at det «var i strid med begrunnelsesplikten at vedtaket ikke omtalte alle momenter som med rimelighet kan reise tvil om forståelsesevnen til pasienten.»

Mange av bestemmelsene i psykisk helsevernloven som hjemler bruk av tvang inneholder flere vilkår som må være oppfylt. Derfor må hvert av vilkårene være oppfylt. Alle vilkårene må gjennomgås, vurderes konkret og det må begrunnes hvorfor hver av de ansees oppfylt.

Eksempler på utilstrekkelige begrunnelser:

4. Hva med standardmaler?

Standardiserte begrunnelser eller maler sikrer effektivitet og likebehandling. Det er likevel ikke gitt at standardbegrunnelsene eller malene oppfyller begrunnelseskravet i seg selv.

Dersom vedtaket ikke inneholder annen informasjon enn at vilkåret ansees oppfylt er det ikke en god nok begrunnelse.

Det er derfor viktig at vedtaksansvarlig skriver utførlige begrunnelser for hvert enkelt vilkår i de tilgjengelige feltene i vedtaksmalen når vedtak fattes.

5. Manglende begrunnelse

Det tar tid å skrive gode og dekkende begrunnelser. Grundige begrunnelser kan likevel, i enkelte tilfeller, spare tid. Dette fordi grundige begrunnelser kan føre til færre klager eller det kan medføre at vedtaksansvarlig slipper å gå tilbake å for å skrive en bedre og mer dekkende begrunnelse. I tillegg kan gode begrunnelser tjene som veiledning i andre saker.

En annen grunn til å bruke tid på å skrive dekkende begrunnelser, er fordi manglende begrunnelser er å anse som en saksbehandlingsfeil. Det kan også tyde på at det foreligger materielle feil ved vedtaket. Med «materielle feil» menes eksempelvis at vilkårene for tvungen observasjon, skjerming eller fastholding ikke var oppfylt. Vedtakets utfall er dermed feil.

Manglende begrunnelser kan få ulike konsekvenser. I noen tilfeller kan dette bidra til at partene får manglende tillit til det psykiske helsevernet fordi de ikke forstår avgjørelsen. Ofte vil feilen kunne rettes opp. Det vil si at den vedtaksansvarlige må skrive en bedre og mer dekkende begrunnelse. En feil medfører altså ikke automatisk ugyldighet av vedtaket. Et vedtak kan likevel være gyldig dersom feilen ikke har vært bestemmende for vedtakets innhold, jf. fvl. § 41.