Saksbehandlingsregler

Denne siden inneholder informasjon om klage på vedtak og saksbehandlingsregler.

Reglene skal hindre maktmisbruk ovenfor den som klager, samt å sikre god saksbehandling og bidra til at vedtakene blir riktige.

1. Hvorfor klage?

Det å kunne klage på et vedtak rettet mot seg selv, er en rettighet alle har. En pasient eller dennes nærmeste pårørende kan klage dersom man ikke er enig i at man skal utsettes for tvang, dersom man opplever at tvangen er feil eller at tvangsbruk er en for sterk reaksjon på situasjonen som oppsto. En klage er et uttrykk for at man er uenig i vedtaket.

Det finnes to organer som behandler klager. Det er kontrollkommisjonen og Statsforvalteren. De behandler klager på ulike vedtak.

Kontrollkommisjonen er klageorgan for:

  • Vedtak om tvungen observasjon. Psykisk helsevernloven (Phvl). § 3-3a.
  • Vedtak om tvungent psykisk helsevern. Phvl. § 3-3a.
  • Vedtak om skjerming og om forlengelse av skjerming. Phvl. § 4-3.
  • Vedtak om begrensninger i forbindelse med omverdenen, herunder retten til å motta besøk, benytte telefon og sende og motta pakker. Undersøkelse av pasientens post. Phvl. § 4-5.
  • Vedtak om undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon. Phvl. § 4-6.
  • Vedtak om rusmiddeltesting for å avdekke rusmiddelbruk. Phvl. § 4-7a.
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler, herunder mekaniske tvangsmidler, isolasjon,
    kortidsvirkende legemidler, kortvarig fastholding. Phvl. § 4-8.
  • Vedtak om overføring mellom institusjoner og mellom tvangsvern i og utenfor
    institusjon. Phvl. § 4-10.
  • Vedtak fattet i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt
    sikkerhetsnivå. Phvl. Kapittel 4a.
  • Vedtak om overføring mellom institusjoner, og til og fra friere vern utenfor
    døgninstitusjon under dom på tvungent psykisk helsevern. Phvl. § 5-4.

Statsforvalteren er klageorgan for:

  • Kommunelegens vedtak om tvungen legeundersøkelse. Phvl. § 3-1.
  • Vedtak om tvangsbehandling med medisiner eller ernæring. Phvl. § 4-4.

2. Ulike vedtak

Er det behov for legeundersøkelse for å finne ut om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, og en pasient nekter slik legeundersøkelse kan kommunelegen fatte vedtak om at legeundersøkelse skal gjennomføres. Dette kan gjøres med tvang.

Dette vedtaket kan klages til Statsforvalteren. En klage har ikke oppsettende virkning. Oppsettende virkning betyr at man venter med å iverksette tiltaket til klagen er behandlet.

Den faglige ansvarlige treffer vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern når vilkårene for det er oppfylt. Vedtakene kan påklages av pasienten, hens nærmeste pårørende og den myndighet som har bedt om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern.

Det kan klages på vedtaket frem til det er 3 måneder siden tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er avsluttet.

Klage på vedtak om bruk av tvangsmidler, herunder skjerming, mekaniske tvangsmidler, isolasjon, kortidsvirkende legemiddel og kortvarig fastholding, gis til kontrollkommisjonen. Både pasient og nærmeste pårørende kan klage.

Klage på vedtak om tvangsbehandling skal sendes til Statsforvalteren. Dersom en pasient klager innen 48 timer fra pasienten får vite om vedtaket om tvangsmedisinering, kan ikke tvangsmedisineringen igangsettes før klagen er behandlet. Det er med mindre pasienten vil lide vesentlig helseskade ved at man venter. Det innebærer at det er en alvorlig og akutt risiko for at pasientens helsetilstand forverres betydelig, for eksempel ved selvmordsforsøk eller alvorlig selvbeskadigelse.

Både pasienten og nærmeste pårørende kan klage.

Ved klage på vedtak om tvangsbehandling har man rett på gratis advokatbistand.

3. Å klage på vedtak

3.1. Hvordan klage?

Pasienter og pasientens nærmeste pårørende kan klage både muntlig og skriftlig på vedtak om bruk av tvang. Det kan også gjøres ved brev, e-post, kontaktskjema eller telefon.

Dersom det klages muntlig, skal den som mottar klagen skrive ned klagen. Dette betyr at helsepersonell som pasienten klager til må skrive ned klagen.


Vær oppmerksom på at det er ulike klagefrister for ulike vedtak. Klagefristene for de ulike vedtakene står beskrevet i neste punkt.

3.2. Hvem det kan klages til?

Det kan klages direkte til faglig ansvarlig, annet helsepersonell, Statsforvalteren eller
kontrollkommisjonen.

Klages det til ansatte på institusjonen skal de sende klagen til riktig klageinstans med en gang. Riktig instans er enten Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen avhengig av type vedtak.

I de fleste tilfeller er det hensiktsmessig at helsepersonell ringer til klageinstans for å meddele klagen. Når en representant kommer for å snakke med pasienten vil de motta klagedokumentet.

Selv om en pasient er underlagt begrensninger i kontakt med omverdenen har pasienten rett til å kommunisere med klageorgan og sin advokat.

Helsepersonell på institusjonen kan hjelpe pasienten med å skrive klagen eller skrive ut klageskjema som pasienten kan fylle ut hvis pasienten vil gjøre dette selv.

En pasient kan også klage direkte til klageorgan.

3.3 Klagefrister

  • Tvungen behandling med medisiner eller ernæring.
    • Det må klages innen tre uker, men klagen behandles ofte selv om det klages for
      sent.
    • Klager pasienten innen 48 timer må institusjonen vente med å starte
      behandling til klagen er behandlet. Det betyr at klagen har oppsettende virkning. Unntaket er om det er nødvendig å starte med behandling med en gang for å unngå alvorlig helseskade.
    • Klageorgan: Statsforvalteren
  • Kommunens vedtak om legeundersøkelse.
    • Det må klages innen tre uker.
    • Klagen har ikke oppsettende virkning. Det betyr at legeundersøkelsen kan gjennomføres selv om det har blitt klaget.
    • Klageorgan: Statsforvalteren
  • Tvungen observasjon og tvungen innleggelse med og uten døgnopphold. Vedtak om
    ikke å tvangsinnlegge og vedtak om avslutning av tvangsinnleggelse.
    • En pasient kan klage så lenge pasienten er under tvungent vern og i tre
      måneder etter opphør.
    • Klageorgan: Kontrollkommisjonen.
  • Overføring til annen institusjon eller avdeling, eller en annen form for tvungent vern.
    • Det må klages innen en uke. Pasienten kan ikke overføres før klagen er avgjort
      med mindre helsen krever det.
    • Klageorgan: Kontrollkommisjonen.
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler som blant annet skjerming, mekaniske tvangsmidler,
    fastholding og isolasjon.
    • Det må klages innen tre uker. Tiltaket kan gjennomføres selv om det har blitt
      klaget.
    • Klageorgan: Kontrollkommisjonen.
  • Vedtak om andre tvangstiltak som blant annet begrensninger i bruk av mobil og besøk,
    rusmiddeltesting, og undersøkelse av rom.
    • Det må klages innen tre uker. Tiltaket kan gjennomføres selv om det har blitt
      klaget.
    • Klageorgan: Kontrollkommisjonen.

3.4 Hvordan ta kontakt med klageorganene?

For å klage til Statsforvalteren må dette gjøres til Statsforvalteren i fylket institusjonen er i.

Det frarådes å sende en klage via epost med helseopplysninger fordi det ikke er sikkert nok.

I de fleste tilfellene vil helsepersonell på institusjonen ringe Statsforvalteren og videreformidle klagen.

Det er mulig å bruke funksjonen «melding i Statsforvalteren». Det er en sikker løsning, men pasienten må logge inn med BankID eller MinID. Her er det mulig å legge ved vedlegg som for eksempel klageskjemaet.

Statsforvalteren ønsker å sende svaret til en digital postkasse – den som brukes mest er Digipost. De kan også sende den i posten. De sender ikke svar på epost.

Har pasienten advokat vil henvendelser fra Statsforvalteren i forbindelse med
klagebehandlingen bli gjort via advokaten.
Kontaktinformasjon til de ulike Statsforvalterne.

Det er mulig å klage både muntlig og skriftlig til kontrollkommisjonen via telefon, brev eller når de er tilstede på institusjonen. I de fleste tilfellene vil helsepersonell på institusjonen ringe kontrollkommisjonen og videreformidle klagen.


Kontaktinformasjon til de ulike kontrollkommisjonene.

4. Rett på advokatbistand


En pasient som klager på tvangsvedtak har rett på gratis advokatbistand, men det er ulike regler for klage til Statsforvalteren og kontrollkommisjonen.

For klage til Statsforvalteren på vedtak om tvangsbehandling har pasienten rett på gratis rådgiving og hjelp fra advokat. Den gratis bistanden er begrenset til å gjelde for fem timer. Institusjonen og eventuelt kontrollkommisjonen skal bistå pasienten med å finne og ta kontakt med advokat ved klage til Statsforvalteren.

For klage til kontrollkommisjonen på vedtak om tvungen observasjon, etablering,
opprettholdelse og opphør av tvungen innleggelse med og uten døgnopphold har pasienten også rett på gratis rådgiving og hjelp fra advokat. Ved slike klager skal kontrollkommisjonen finne advokat til pasienten på eget initiativ. Dette gjelder også for vedtak om overføring til annen institusjon eller annen form for tvungent vern.

For klage på de andre vedtakene som kan klages til kontrollkommisjonen har pasienten ikke rett på advokatbistand. Dette er klage på tvangsmidler og tvangstiltak.

Institusjonen skal gi informasjon om rett til advokatbistand og at denne bistanden er gratis. Institusjonen må også legge til rette for samtaler mellom pasienten og advokaten.

Selv om en pasient er underlagt begrensninger i kontakt med omverdenen har pasienten alltid rett til å ta kontakt med sin advokat.

5. Saksbehandlingsregler

Saksbehandlingsregler er til for å gi klageren rettigheter i klagebehandlingen. Reglene skal hindre maktmisbruk overfor den som klager og sikre god saksbehandling, samt bidra til at vedtakene blir riktige. Det er forvaltningslovens saksbehandlingsregler som gjelder i tillegg til noen spesielle regler for kontrollkommisjonen.

5.1 Statsforvalteren

Statsforvalteren behandler klagesaker om tvangsmedisinering og tvangsernæring, samt kommunens vedtak om legeundersøkelse. Reglene om klagebehandling står i
forvaltningsloven kapittel 3 og 4 og psykisk helsevernforskriften § 29 tredje ledd. Reglene i forvaltningsloven gjelder for alle forvaltningsorganer.

Statsforvalteren skal treffe en beslutning i klagesaken «uten ugrunnet opphold». De skal forsøke å ha behandlet klagen i løpet av 2-3 arbeidsdager. Dersom pasienten får hjelp av advokat, kan det ta litt lenger tid fordi advokaten må sette seg inn i saken.

Alle som jobber for hos Statsforvalteren har taushetsplikt om personlig informasjon de får vite om andre.

Statsforvalteren skal påse at saken er så godt utredet som mulig. Denne regelen er viktig for å sikre en grundig saksbehandling. Regelen innebærer at Statsforvalteren har plikt til å undersøke forhold og opplysninger i saken. Opplysningene skal kontrolleres og kvalitetssikres. 

Statsforvalteren skal ta kontakt med pasienten, med mindre det er åpenbart unødvendig. Pasienten kan ha med advokaten sin. 

Statsforvalteren kan gjennomføre samtaler med nærmeste pårørende når pasienten samtykker til det. Statsforvalteren bør også ha samtaler med ansvarlig behandler. 

Det kan være nødvendig for å få en grundig saksbehandling at Statsforvalteren ser i journal og epikrise. Ved at pasienten klager, blir det lagt til grunn at pasienten samtykker til opphevelse av taushetsplikten slik at Statsforvalteren kan gjennomgå journal, men skal da kun få informasjon som er nødvendig for klagebehandlingen.

I en klagebehandling er det vanlig at det er samtaler mellom behandler og Statsforvalteren for å få mest mulig opplysninger i saken. Denne samtalen bør skrives ned.

Om opplysninger fra samtalen blir brukt i klagebehandlingen og er en del av vurderingsgrunnlaget, skal det skrives i begrunnelsen for konklusjonen i vedtaket.

Et vedtak skal være skriftlig og avgjørelsen skal begrunnes. Fordi denne type vedtak er svært inngripende ovenfor en person, må det gis en grundig begrunnelse. 

Begrunnelsen skal minimum inneholde: 

  • Reglene som gjelder og hva de betyr. 
  • En beskrivelse av fakta i saken. 
  • De vurderinger som har blitt gjort. 

I tillegg må alle relevante momenter som kan tale for det pasienter ønsker bli vurdert. I tillegg er det god forvaltningsskikk å vurdere alle innvendinger pasienten kommer med. 

Dersom begrunnelsen ikke er god nok kan det ha skjedd saksbehandlingsfeil. En mangelfull begrunnelse kan ha ulike konsekvenser. En mangelfull begrunnelse kan tilsi at vurderingene er for svake, noe som kan medføre feil konklusjon. Det er likevel ikke alltid slik. Ofte vil en dårlig begrunnelse kunne repareres med en ny bedre begrunnelse.

Underretning vil si at når Statsforvalteren har avgjort klagesaken skal klageren bli informert om at saken er avgjort. Dersom klageren er pasienten og er representert at advokat, er det advokaten som blir underrettet. Faglig ansvarlig får kopi. Er klageren pasientens nærmeste pårørende, skal pasienten få kopi. Avgjørelsen kan også formidles muntlig i tillegg slik at klageren får resultatet så fort som mulig.

I underretningen skal det informeres om muligheten til å klage, klagefrist, hvem man skal klage til og hvordan man kan klage.

Fristen for å klage på vedtaket til Statsforvalteren er 3 uker fra pasient/advokat fikk underretning om vedtaket.


5.2 Kontrollkommisjonen

Reglene for kontrollkommisjonens saksbehandling står i psykisk helsevernloven kapittel 6 og psykisk helsevernforskriften. De har utgangspunkt i forvaltningslovens regler om saksbehandling.

Generelle regler

Når kontrollkommisjonen trenger det, kan de få innsyn i:

  • Dokumenter utarbeidet i forbindelse med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.
  • Oversikt over pasienter under institusjonens ansvar. 
  • Pasientjournal og individuell plan.
  • Registrering/protokoll for bruk av skjerming, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler. 

Kontrollkommisjonen har en alminnelig veiledningsplikt. Dersom kontrollkommisjonen får henvendelser som ikke gjelder deres ansvarsområde, skal de henvise til riktig enhet.

Informasjon og beskjeder til pasienten skal skje via lukket brev til han eller henne personlig. Det kan også gjøres via elektronisk kommunikasjon når pasienten samtykker til det. Det må påsees at formidlingen blir gjort på en betryggende måte slik at andre ikke får informasjonen.

Har pasienten advokatbistand, skal kommunikasjon og avgjørelse i saken skje via advokat for å sikre at ingen andre får tilgang til informasjonen og at informasjonen blir behandlet riktig. Dersom pasienten krever det skal pasienten også få informasjonen direkte.

Kontrollkommisjonen har taushetsplikt etter forvaltningsloven. 

Regler ved klage på vedtak

Pasienten, nærmeste pårørende og pasientens advokat har rett til å komme med sin mening før kontrollkommisjonen kommer med sin avgjørelse på klagen på vedtaket.

Kontrollkommisjonen skal sørge for at saken blir best mulig opplyst slik at de har all informasjon om saken. Det betyr at saken må bli behandlet grundig og alle relevante synspunkter og all relevant informasjon hentes inn.

Kontrollkommisjonen kan kalle inn pasient og dennes advokat, nærmeste pårørende, faglig ansvarlig og annet helsepersonell som vitne eller sakkyndig. Det er for å gi informasjon om saken.

Pasientens advokat har rett til å få all informasjon i klagebehandlingen og være til stedet når pasienten skal gi sitt syn til kontrollkommisjonen.

Kontrollkommisjonen kan undersøke og vurdere alle sider av saken. Det gjelder også sider som pasienten selv ikke har informert om. Dette er for å få en grundig behandling, og for å passe på at avgjørelser er riktige og det ikke blir brukt mer tvang enn absolutt nødvendig.

Pasienten skal helst få svar på klagen innen to uker. Pasienten skal få en forklaring i vedtaket hvis kontrollkommisjonen bruker lenger tid.

Vedtaket til kontrollkommisjonen skal begrunnes grundig. 

Vedtaket må inneholde:

  • Opplysninger om kontrollkommisjonens sammensetning, og tid og sted for møtet. 
  • Kort redegjørelse for hva saken gjelder.
  • En beskrivelse av fakta i saken.
  • De vurderingen som har blitt gjort. 
  • En begrunnelse for de vurderingene. 
  • Hvordan kontrollkommisjonens forstår loven. 

Når kontrollkommisjonen har avgjort saken, skal klageren få informasjon om dette. De samme reglene gjelder her som ved klage til Statsforvalteren. 

Har en klage til kontrollkommisjonen om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevært og vedtak om overføring blitt avslått kan man ikke klage på det samme vedtaket før det har gått seks måneder.

Beslutningen til kontrollkommisjonen kan derimot tas til tingretten. Kontrollkommisjonen skal gi informasjon om denne muligheten når man får svar på klagen.

6. Behandling i domstolene

Fordi tvangsvedtak om innleggelse og nektelse av utskriving er så inngripende overfor en pasient, kan denne type vedtakene tas til domstolene etter en enklere prosess enn vanlig.

De vedtakene dette gjelder er kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern, opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern og vedtak om overføring til døgnopphold. Saken prioriteres og behandles så fort som mulig. Domstolene kan prøve alle sider av saken, og har dermed en utvidet prøvingsrett enn ved alminnelige forvaltningsvedtak. Det er staten som betaler kostnaden av
domstolsbehandlingen.

Det er et krav at vedtakene først må være klaget til kontrollkommisjonen, og vedtaket må fortsatt være gjeldende mens domstolsbehandlingen foregår. Dersom vedtaket slutter å gjelde, kan ikke domstolen behandle saken.

  • Psykisk helsevernloven.
  • Rettshjelpsloven § 11 nr. 8, § 17 (3) nr. 3.
  • Forvaltningslovens kapittel 4, 5 og 6.
  • Tvisteloven § 36-5 og § 36-1 nr. 2.
  • Psykisk helsevernforskriften, FOR-2011-12-16-1258, § 28, § 49.
  • NOU 2001:32 B Kapittel 33, § 33-5.
  • Helsedirektoratet, Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter phvl. § 4-4a, jf. § 4-4, IS-2018-2229 s. 15.
  • Helsedirektoratet, Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet, Rundskriv, IS-2016-6 punkt 2.3
  • Sivilombudet, Begrunnelser- en veiledning fra Sivilombudet, 14 februar 2013.
  • SOM-2022-1056 punkt 4.2.