Klage på vedtak

1. Hvorfor klage?

Det å kunne klage på et vedtak rettet mot seg selv, er en rettighet alle har. En pasient eller pasientens nærmeste pårørende kan klage dersom man ikke er enig i at man skal utsettes for tvang, dersom man opplever at tvangen er feil eller at tvangsbruk er en for sterk reaksjon på situasjonen som oppsto. En klage er et uttrykk for at man er uenig i det vedtaket bestemmer at skal skje. 

Ved en klagebehandling er det en utenforstående som vurderer om vedtaket var lovlig. Klagen bli altså behandlet av noen som ikke arbeider i institusjonen. En klagebehandling undersøker om tvangen var lovlig. På den måte blir klageren sine rettigheter ivaretatt. Det vil også ha en kontrollfunksjon overfor de som iverksetter tvangen.

Det finnes to organer som behandler klager. Det er kontrollkommisjonen og Statsforvalteren. De behandler klager på ulike vedtak. Les mer om dette nedenfor i punkt 1.1 og punkt 1.2.

1.1 Vedtak som behandles av kontrollkommisjonen

Psykisk helsevernloven forkortes med bokstavene “phvl.”

  • Vedtak om tvungen observasjon. Phvl. § 3-3a. 
  • Vedtak om tvungent psykisk helsevern. Phvl. § 3-3a. 
  • Vedtak om skjerming og om forlengelse av skjerming. Phvl. § 4-3. 
  • Vedtak om begrensninger i forbindelse med omverdenen, herunder retten til å motta besøk, benytte telefon og sende og motta pakker. Undersøkelse av pasientens post. Phvl. § 4-5. 
  • Vedtak om undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon. Phvl. § 4-6. 
  • Vedtak om rusmiddeltesting for å avdekke rusmiddelbruk. Phvl. § 4-7a. 
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler, herunder mekaniske tvangsmidler, isolasjon, kortidsvirkende legemidler, kortvarig fastholding. Phvl. § 4-8. 
  • Vedtak om overføring mellom institusjoner og mellom tvangsvern i og utenfor institusjon. Phvl. § 4-10
  • Vedtak fattet i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Phvl. Kapittel 4a. 
  • Vedtak om overføring mellom institusjoner, og til og fra friere vern utenfor døgninstitusjon under dom på tvungent psykisk helsevern. Phvl. § 5-4. 

1.2 Vedtak som behandles av Statsforvalteren

  • Kommunelegens vedtak om tvungen legeundersøkelse. Phvl. § 3-1.
  • Vedtak om tvangsbehandling med medisiner (tvangsmedisinering) eller ernæring. Phvl. § 4-4a
Klage på vedtak

2. Mer informasjon om klage på vedtak

Er det behov for legeundersøkelse for å finne ut om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er oppfylt, og en pasient nekter slik legeundersøkelse kan kommunelegen fatte vedtak om at legeundersøkelse skal gjennomføres. Dette kan gjøres med tvang. 

Dette vedtaket kan klages til Statsforvalteren. En klage har ikke oppsettende virkning. Oppsettende virkning betyr at man venter med å iverksette tiltaket til klagen er behandlet. 

Det er den faglige ansvarlige treffer vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern når vilkårene for det er oppfylt. Avgjørelsen kan påklages av pasienten, hens nærmeste pårørende og den myndighet som har bedt om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. 

Det kan klages på vedtaket frem til det er 3 måneder siden tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern er avsluttet.

Klage på vedtak om bruk av tvangsmidler (for eksempel skjerming, mekaniske tvangsmidler, isolasjon, kortidsvirkende legemiddel og kortvarig fastholding) gis til kontrollkommisjonen. Både pasient og nærmeste pårørende kan klage.

Klage på vedtak om tvangsbehandling skal sendes til Statsforvalteren. Dersom en pasient klager innen 48 timer fra pasienten får vite om vedtaket om tvangsmedisinering, kan ikke tvangsmedisineringen igangsettes før klagen er behandlet. Det er med mindre pasienten vil lide vesentlig helseskade ved at man venter. 

Både pasienten og nærmeste pårørende kan klage. 

Ved klage på vedtak om tvangsbehandling har man rett på gratis advokatbistand.

3. Hvordan klage på vedtak?

Ønsker du å klage på vedtak om tvang etter psykisk helsevernloven?

3.1 Hvordan klage?

Du og dine nærmeste pårørende kan klage både muntlig og skriftlig på vedtak om bruk av tvang. Det kan også gjøres ved brev, e-post, kontaktskjema eller telefon.  

Dersom det klages muntlig, skal den som mottar klagen skrive ned klagen.

Dersom du har advokat, kan også advokaten hjelpe deg til å klage for deg. 

Les mer om pårørendes rettigheter

3.2 Hvem kan du klage til?

Du kan klage til faglig ansvarlig, annet helsepersonell (for eksempel sykepleier eller vernepleier), Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen.

Ofte vil helsepersonell på institusjonen ringe til Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen med en gang om at du har klaget på vedtaket. Når en representant kommer for å snakke med deg vil de få klagedokumentet. 

Klages det til ansatte på institusjonen skal de videreformidle klagen til riktig klageinstans med en gang.  Riktig instans er enten Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen avhengig av type vedtak (se punkt 1.1 og punkt 1.2 ovenfor).

Helsepersonell på institusjonen kan hjelpe deg med å skrive klagen eller printe ut klageskjema som du kan fylle ut.

Du kan også klage direkte til de som behandler klagen. Det er enten Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen som behandler klagen. Selv om du skulle ha begrensninger i for eksempel mobilbruk, har du alltid rett til å kontakte Statsforvalteren, kontrollkommisjonen og din advokat. 


Se hvordan du kan fylle ut klageskjema

Statsforvalteren behandler klager om:

  • Tvungen behandling med medisiner eller ernæring.
    • Du må klage innen tre uker.
    • Klager du innen 48 timer, må institusjonen vente med å starte behandling til klagen er behandlet, med mindre det er nødvendig å starte med en gang for å unngå alvorlig helseskade. 
  • Kommunens vedtak om legeundersøkelse. 

Kontrollkommisjonen behandler klager om:

  • Tvungen observasjon og tvungen innleggelse med og uten døgnopphold. Vedtak om ikke å tvangsinnlegge og vedtak om avslutning av tvangsinnleggelse.
    • Du kan klage mens du er under tvungent vern og i tre måneder etter det stopper. 
  • Overføring til annen institusjon eller avdeling, eller en annen form for tvungent vern.
    • Du må klage innen en uke. Du kan ikke overføres før klagen er avgjort med mindre helsen din krever det. 
  • Vedtak om bruk av tvangsmidler som blant annet skjerming, mekaniske tvangsmidler, fastholding og isolasjon.
    • Du må klage innen tre uker. Tiltaket kan gjennomføres selv om du har klaget. 
  • Vedtak om andre tvangstiltak som blant annet begrensninger i bruk av mobil og besøk, rusmiddeltesting, og undersøkelse av rom.
    • Du må klage innen tre uker. Tiltaket kan gjennomføres selv om du har klaget. 

4. Hvordan klage direkte til Statsforvalteren eller kontrollkommisjonen

Klage til Statsforvalteren

For å klage til Statsforvalteren må du ta kontakt med Statsforvalteren i ditt fylke på telefon, kontaktskjema, e-post eller brev. Det frarådes å sende en klage via e-post med helseopplysninger fordi det ikke er sikkert nok med tanke på personopplysninger, men det kan du bestemme selv. Om du ikke vet hvem som er Statsforvalteren i ditt fylke kan du få hjelp av helsepersonell på institusjonen. 

I de fleste tilfellene vil helsepersonell på institusjonen ringe Statsforvalteren og si at du har klaget på vedtaket. 

Du kan bruke funksjonen «melding i Statsforvalteren». Dette er en sikker løsning, men krever at du logger inn med BankID eller MinID. Her kan du legge ved vedlegg, som for eksempel klageskjemaet.

Statsforvalteren ønsker å sende svaret til en digital postkasse. Den som brukes mest er Digipost. De kan også sende den i posten. Statsforvalteren sender ikke svar på e-post. 

Oversikt over kontaktinformasjon til de ulike Statsforvalterne

Klage til kontrollkommisjonen

Du kan klage muntlig og skriftlig til kontrollkommisjonen via telefon, brev eller når de er tilstede på institusjonen. 

I de fleste tilfellene vil helsepersonell på institusjonen ringe kontrollkommisjonen og si at du har klaget på vedtaket. 

Oversikt over kontaktinformasjon til de ulike kontrollkommisjonene.

5. Rett på advokathjelp

Du som klager på tvangsvedtak har rett på gratis advokathjelp, men det er ulike regler for klage til Statsforvalteren og kontrollkommisjonen. 

For klage til Statsforvalteren på vedtak om tvangsbehandling har pasienten rett på gratis rådgiving og hjelp fra advokat. Gratis hjelp er begrenset til å gjelde for fem timer. Institusjonen og eventuelt kontrollkommisjonen skal hjelpe pasienten med å finne og ta kontakt med advokat ved klage til Statsforvalteren.

For klage til kontrollkommisjonen på vedtak om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse og opphør av tvungen innleggelse med og uten døgnopphold har pasienten også rett på gratis rådgiving og hjelp fra advokat. Ved slike klager skal kontrollkommisjonen finne advokat til pasienten på eget initiativ. Dette gjelder også for vedtak om overføring til annen institusjon eller annen form for tvungent vern.

For klage som gjelder tvangsmidler har ikke pasienten rett på advokathjelp.

Institusjonen skal gi informasjon om rett til advokathjelp og at dette er gratis. Institusjonen må også legges til rette for samtaler mellom pasienten og advokaten. 

Selv om en pasient er underlagt begrensninger i kontakt med omverdenen har pasienten alltid rett til å ta kontakt med sin advokat. 

6. Hva skjer når man har klaget?

Dette punktet inneholder informasjon om hvilke regler som gjelder når det har blitt klaget på et vedtak. 

Reglene er til for å gi klageren rettigheter i klagebehandlingen. Reglene skal hindre maktmisbruk overfor den som klager og sikre god saksbehandling, samt å bidra til at vedtakene blir riktige. 

Det er forvaltningslovens saksbehandlingsregler som gjelder i tillegg til noen spesielle regler for kontrollkommisjonen.

6.1 Statsforvalteren

Statsforvalteren behandler klagesaker om tvangsmedisinering og tvangsernæring, samt kommunens vedtak om legeundersøkelse. Reglene om klagebehandling står i forvaltningsloven kapittel 3 og 4 og psykisk helsevernforskriften § 29 tredje ledd. Reglene i forvaltningsloven gjelder for alle forvaltningsorgan. 

Statsforvalteren skal treffe en beslutning i klagesaken «uten ugrunnet opphold». De skal forsøke å ha behandlet klagen i løpet av 2-3 arbeidsdager. Dersom pasienten får hjelp av advokat, kan det ta litt lenger tid fordi advokaten må sette seg inn i saken.

Alle som jobber for hos Statsforvalteren har taushetsplikt om personlig informasjon de får vite om andre.

Statsforvalteren skal påse at saken er så godt utredet som mulig. Denne regelen er viktig for å sikre en grundig saksbehandling. Regelen innebærer at Statsforvalteren har plikt til å undersøke forhold og opplysninger i saken. Opplysningene skal kontrolleres og kvalitetssikres. 

Statsforvalteren skal ta kontakt med pasienten, med mindre det er åpenbart unødvendig. Pasienten kan ha med advokaten sin. 

Statsforvalteren kan gjennomføre samtaler med nærmeste pårørende når pasienten samtykker til det. Statsforvalteren bør også ha samtaler med ansvarlig behandler. 

For å få en grundig saksbehandling, kan det være nødvendig at Statsforvalteren ser i pasientens journal og epikrise. Ved at pasienten klager, blir det lagt til grunn at pasienten samtykker til opphevelse av taushetsplikten slik at Statsforvalteren kan gjennomgå journal, men skal da kun få informasjon som er nødvendig for klagebehandlingen.

I en klagebehandling er det vanlig at det er samtaler mellom behandler og Statsforvalteren for å få mest mulig opplysninger i saken. Denne samtalen bør skrives ned. Grunnen til at den bør skrives ned er for å kunne ettergå hva somhar blitt sagt og lignende.

Om opplysninger fra samtalen blir brukt i klagebehandlingen og er en del av vurderingsgrunnlaget, skal det skrives i begrunnelsen for konklusjonen i vedtaket.

Et vedtak skal være skriftlig og avgjørelsen skal begrunnes. Fordi denne type vedtak er svært inngripende ovenfor en person, må det gis en grundig begrunnelse. 

Begrunnelsen skal minimum inneholde: 

  • Reglene som gjelder og hva de betyr. 
  • En beskrivelse av fakta i saken. 
  • De vurderinger som har blitt gjort. 

I tillegg må alle relevante momenter som kan tale for det pasienter ønsker bli vurdert. I tillegg er det god forvaltningsskikk å vurdere alle innvendinger pasienten kommer med. 

Dersom det foreligger en dårlig begrunnelse kan dette være saksbehandlingsfeil. En dårlig-mangelfull-begrunnelse kan ha ulike konsekvenser. En dårlig begrunnelse kan tilsi at vurderingene er mangelfulle og dermed kan man konkludere feil, men det er ikke alltid slik. Ofte vil en dårlig begrunnelse kunne repareres med en ny bedre begrunnelse.

“Underretning” innebærer at når Statsforvalteren har avgjort klagesaken skal klageren bli informert om at saken er avgjort. Dersom klageren er pasienten og er representert at advokat, er det advokaten som blir underrettet. Faglig ansvarlig får kopi. Er klageren pasientens nærmeste pårørende, skal pasienten få kopi. Avgjørelsen kan i tillegg formidles muntlig slik at klageren får resultatet så fort som mulig.

I underretningen skal det informeres om muligheten til å klage, klagefrist, hvem man skal klage til og hvordan man kan klage.

Fristen for å klage på vedtaket til Statsforvalteren er 3 uker fra pasient/advokat fikk underretning om vedtaket.

6.2 Kontrollkommisjonen

Reglene for kontrollkommisjonens saksbehandling står i psykisk helsevernloven kapittel 6 og psykisk helsevernforskriften. De har utgangspunkt i forvaltningslovens regler om saksbehandling. 

Generelle regler

Når kontrollkommisjonen trenger det, kan de få innsyn i:

  • Dokumenter utarbeidet i forbindelse med vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern.
  • Oversikt over pasienter under institusjonens ansvar. 
  • Pasientjournal og individuell plan.
  • Registrering/protokoll for bruk av skjerming, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler. 

Kontrollkommisjonen har en alminnelig veiledningsplikt. Dersom kontrollkommisjonen får henvendelser som ikke gjelder deres ansvarsområde, skal de henvise til riktig enhet.

Informasjon og beskjeder til pasienten skal skje via lukket brev til han eller henne personlig. Det kan også gjøres via elektronisk kommunikasjon når pasienten samtykker til det. Det må påsees at formidlingen blir gjort på en betryggende måte slik at andre ikke får informasjonen.

Har pasienten advokatbistand, skal kommunikasjon og avgjørelse i saken skje via advokat for å sikre at ingen andre får tilgang til informasjonen og at informasjonen blir behandlet riktig. Dersom pasienten krever det skal pasienten også få informasjonen direkte.

Kontrollkommisjonen har taushetsplikt etter reglene i forvaltningsloven. 

Regler ved klage på vedtak

Pasienten, nærmeste pårørende og pasientens advokat har rett til å komme med sin mening før kontrollkommisjonen kommer med sin avgjørelse på klagen på vedtaket.

Kontrollkommisjonen skal sørge for at saken blir best mulig opplyst slik at de har all informasjon om saken. Det betyr at saken må bli behandlet grundig og alle relevante synspunkter og all relevant informasjon hentes inn.

Kontrollkommisjonen kan kalle inn pasient og dennes advokat, nærmeste pårørende, faglig ansvarlig og annet helsepersonell som vitne eller sakkyndig. Det er for å gi informasjon om saken.

Pasientens advokat har rett til å få all informasjon i klagebehandlingen og være til stedet når pasienten skal gi sitt syn til kontrollkommisjonen.

Kontrollkommisjonen kan undersøke og vurdere alle sider av saken. Det gjelder også sider som pasienten selv ikke har informert om. Dette er for å få en grundig behandling, og for å passe på at avgjørelser er riktige og det ikke blir brukt mer tvang enn absolutt nødvendig.

Pasienten skal helst få svar på klagen innen to uker. Pasienten skal få en forklaring i vedtaket hvis kontrollkommisjonen bruker lenger tid.

Vedtaket til kontrollkommisjonen skal begrunnes grundig. 

Vedtaket må inneholde:

  • Opplysninger om kontrollkommisjonens sammensetning, og tid og sted for møtet. 
  • Kort redegjørelse for hva saken gjelder.
  • En beskrivelse av fakta i saken.
  • De vurderingen som har blitt gjort. 
  • En begrunnelse for de vurderingene. 
  • Hvordan kontrollkommisjonens forstår loven. 

Når kontrollkommisjonen har avgjort saken, skal klageren få informasjon om dette. De samme reglene gjelder her som ved klage til Statsforvalteren. 

Har en klage til kontrollkommisjonen om tvungen observasjon, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevært og vedtak om overføring blitt avslått kan man ikke klage på det samme vedtaket før det har gått seks måneder.

Beslutningen til kontrollkommisjonen kan derimot tas til tingretten. Kontrollkommisjonen skal gi informasjon om denne muligheten når man får svar på klagen.

7. Behandling i domstolene

Fordi tvangsvedtak om innleggelse og nektelse av utskriving er så inngripende overfor en pasient, kan denne type vedtakene tas til domstolene etter en enklere prosess enn vanlig. 

De vedtakene dette gjelder er kontrollkommisjonens vedtak om tvungen observasjon, tvungent psykisk helsevern, opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern og vedtak om overføring til døgnopphold. Saken prioriteres og den skal behandles så fort som mulig. Domstolene kan prøve alle sider av saken, og har dermed en utvidet prøvingsrett enn ved alminnelige forvaltningsvedtak. Det er staten som betaler kostnaden av domstolsbehandlingen. 

Vedtakene må først være klaget til kontrollkommisjonen, og vedtaket må fortsatt være gjeldende mens domstolsbehandlingen foregår. Dersom vedtaket slutter å gjelde, kan ikke domstolen behandle saken.

  • Psykisk helsevernloven. 
  • Rettshjelpsloven § 11 nr. 8, § 17 (3) nr. 3.
  • Forvaltningslovens kapittel 4, 5 og 6.  
  • Tvisteloven § 36-5 og § 36-1 nr. 2. 
  • Psykisk helsevernforskriften, FOR-2011-12-16-1258, § 28, § 49. 
  • NOU 2001:32 B Kapittel 33, § 33-5.
  • Helsedirektoratet, Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter phvl. § 4-4a, jf. § 4-4, IS-2018-2229 s. 15.
  • Helsedirektoratet, Saksbehandlingsrundskriv for kontrollkommisjonene i det psykiske helsevernet, Rundskriv, IS-2016-6 punkt 2.3
  • Sivilombudet, Begrunnelser- en veiledning fra Sivilombudet, 14 februar 2013.
  • SOM-2022-1056 punkt 4.2.