Innhold på denne siden:
- Hvilket lovverk er det som gjelder?
- En kort oversikt over innholdet i psykisk helsevernloven
- Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser
- Kapittel 2 – Om samtykke
- Kapittel 3 – Etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern
- Kapittel 4 – Gjennomføring av psykisk helsevern
- Kapittel 4A – Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå
- Kapittel 5 – Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
- Kapittel 6 – Kontroll og etterprøving
- Kapittel 7 – Domstolsprøving
Hvilket lovverk er det som gjelder?
Det er psykisk helsevernloven (phvl.) som regulerer bruken av tvang i det psykiske helsevernet og er den sentrale loven. Loven regulerer bruk av tvang som er spesielt for psykisk helsevern. I tillegg er pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven relevante.
Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) er loven som gir pasienter rett til helsetjenester. Helsepersonelloven regulerer helsepersonells yrkesutøvelse og skal fremme sikkerhet for pasienter, kvalitet i helsehjelpen og fremme tillitt til helsevesenet. Helsepersonelloven regulerer videre helsepersonells plikter og ansvar. Spesialisthelsetjenesteloven regulerer tilbudet til spesialisthelsetjeneste for pasienter i og utenfor institusjon.
En kort oversikt over innholdet i psykisk helsevernloven
Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser
Kapittel 1 i psykisk helsevernloven inneholder generelle bestemmelser. Eksempler på slike bestemmelser er hva psykisk helsevern er, hvem som kan være faglig ansvarlig når det fattes vedtak, rett til å bruke advokat og for hvilke typer vedtak man har fri rettshjelp, samt formål og virkeområde for loven og forholdet til andre helselover.
Kapittel 2 – Om samtykke
Lovens kapittel 2 inneholder to bestemmelser om reglene om samtykke.
§ 2-1 sier at helsehjelp som hovedregel skal gis når pasienter samtykker til det. Det er dette som ofte kalles «frivillig innleggelse». For at samtykke skal være gyldig må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende ved konkludent atferd. Konkludent atferd betyr at pasienten har oppført seg på en slik måte at det gir uttrykk for at pasienten vil ha helsehjelpen.
I tillegg er § 2-2 en regel om at en pasient som er innlagt frivillig kan samtykke til tilbakeholdelse i inntil tre uker. Det betyr at man på forhånd kan samtykke til å bli hindret utgang og bli hentet dersom man går mot sin vilje, selv om man er innlagt frivillig.
Kapittel 3 – Etablering og opphør av tvunget psykisk helsevern
Kapittel 3 omhandler hvordan tvungent psykisk helsevern etableres og hvordan det avsluttes. Kapittelet regulerer krav om legeundersøkelse før eventuelt innleggelse. Videre inneholder kapittelet bestemmelsene som oppstiller vilkårene for når tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan starte. Og videre hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan innebære. I tillegg er det en bestemmelse om at det ikke er lov til å overføre en pasient fra frivillig innleggelse direkte til tvunget innleggelse.
Det er også noen bestemmelser om når det skal bestemmes at tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern skal slutte, om klage på vedtak og at pasienter har rett til å uttale seg.
§ 3-2 inneholder reglene for hva som skal til for at en pasient skal kunne bli lagt inn på tvungen observasjon. Det er lovbestemmelsen som gir hjemmel, eller muligheten, for å legge noen inn på tvang. Tvungen observasjon er en utredning med formålet å kartlegge pasientens tilstand og vurdere om tvungent psykisk helsevern skal etableres. Les mer om tvungen observasjon her.
§3-3 inneholder reglene for hva som skal til for at en pasient skal blir innlagt på tvungent psykisk helsevern. Det er lovbestemmelsen som gir hjemmel, eller muligheten, for å legge noen inn på tvang. Hvis en pasient er uenig i at man skal bli tvangsinnlagt, er det reglene i denne paragrafen som må undersøkes. Les mer om tvangsinnleggelse her.
Kapittel 4 – Gjennomføring av psykisk helsevern
Psykisk helsevernloven kapittel 4 har regler som gjelder mens tvungent psykisk helsevern pågår, altså gjennomføringen. Det skal blant annet lages en individuell plan. I tillegg er det en prinsippbestemmelse som fremhever viktigheten av at en pasients integritet skal bli ivaretatt og at tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige. Bakgrunnen for disse bestemmelsen er at kapittel 4 har bestemmelsene som gir lov til å bruke tvangsmidler når vilkårene for det er oppfylt. I kapittelet er det regler om skjerming, tvangsmedisinering, tvangsernæring, begrensninger i retten til forbindelse med omverdenen – begrensninger rundt det å motta besøk, ha telefon og liknende, samt undersøkelse av rom, eiendeler og kroppsvisitasjon.
§ 4-3 sier noe om reglene om skjerming og når dette kan gjennomføres.
§ 4-4 har regler om når man kan tvangsmedisinere og tvangsernæres. Du kan lese mer om tvangsbehandling her.
§ 4-5 inneholder reglene om når man kan begrense mobilbruk og besøk.
§ 4-8 har regler om når man kan bruke mekaniske tvangsmidler, isolasjon, kortiddsvirkende legemidler, og kortvarig fastholding. Du kan lese mer om tvangsmidler her.
Kapittel 4A – Sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger og i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå
Kapittel 4A inneholder egne regler som kun gjelder for regionale sikkerhetsavdelinger og enheter med særlig høyt sikkerhetsnivå. Reglene i dette kapittelet skal sørge for at sikkerheten til pasienter og helsepersonell er tilstrekkelig.
Reglene i kapittelet har strengere krav om undersøkelser av person, eiendeler og rom enn reglene i kapittel 4, samt strengere regler for kontakt med omverdenen.
Kapittel 5 – Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern
Psykisk helsevernloven kapittel 5 inneholder i hovedsak administrative regler som gjelder når noen er dømt til tvungent psykisk helsevern. Det omhandler blant annet klage til kontrollkommisjonen og at den faglige ansvarlige har lov til å gi opplysninger til påtalemyndigheten, retten og koordineringsenhet uten hinder av taushetsplikten. Det er også regler for når faglig ansvarlig skal varsle fornærmede og etterlatte om endringer ved gjennomføringen av dom på tvungent psykisk helsevern og enkeltpermisjoner uten hinder av taushetsplikten.
§ 5-1 sier at det er reglene i straffeprosessloven som regulerer etablering og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Den sier også at phvl. § 3-1 til 3-4 ikke gjelder for pasienter som er på dom, og heller ikke § 3-7 til § 3-9. Det betyr at reglene om legeundersøkelse, tvungen observasjon, og tvungent psykisk helsevern ikke gjelder for en pasient på dom. Vilkårene i phvl. § 3-3 trenger dermed ikke være oppfylt.
For en pasient som er dømt til tvungent psykisk helsevern er det kapittel 4 og 5 i psykisk helsevernloven som er mest relevant.
Rettspsykiatrisk undersøkelse reguleres av straffeprosessloven § 165.
At en siktet blir plassert i institusjon i påvente av etterforskning og eventuell straffesaksbehandling i stedet for varetektsfengslings reguleres av straffeprosessloven § 188.
Kapittel 6 – Kontroll og etterprøving
Kapittel 6 inneholder bestemmelser om kontrollkommisjonen og deres sammensetning. Videre inneholder kapittelet saksbehandlingsregler og regler knyttet til at kontrollkommisjonen skal være en uavhengig enhet. Trykk her for mer om kontrollkommisjonen.
Kapittel 7 – Domstolsprøving
Psykisk helsevernloven kapittel 7 inneholder en bestemmelse som sier at ulike vedtak fra kontrollkommisjonen kan bli prøvd for tingretten etter tvisteloven kapittel 36. Dette gjelder avgjørelser fra kontrollkommisjonen om tvungen observasjon, og etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern, samt vedtak om overføring til døgnopphold i institusjon. Reglene i tvisteloven kapittel 36 innebærer at saken for domstolene får en særskilt behandling, ved at saken skal prioriteres og behandles hurtig, og tidspunkt for behandling skal være så fort som mulig. I tillegg er det staten som betaler for saken.
Les mer om pasientrettigheter.